Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En hodeløs lek

Kan en landslagsseier mot Ungarn på gamlemåten, få norske idrettsledere til å tenke nytt igjen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DU FIKK kanskje ikke med deg fotballdebatten som Egil Drillo Olsen inviterte til i Aftenposten før årets sesongstart. Det er ikke så rart. Det var en forsiktig invitasjon fra en veteran som selv med all sin lyst på ny kunnskap, av og til må føle at han snakker fotballspråk for døve ører. Siden Drillo ba fotballfolket bruke hodet, har topptrenere i norsk fotball skreket høyt på mange språk uten særlig resultat. Tippeligaen er blitt ustabil, de fleste norske lag er slått ut av Europa-cupene og alt så ganske stusslig ut før landslaget plutselig vant mot Ungarn ved å spille på gamlemåten.Det var godt nytt etter at landslagssjef Åge Hareide under den forrige internasjonale kvalifiseringen oppnådde mest oppmerksomhet ved å be de norske guttene møte til kamp med store staker. Da er det ikke så svært mange utfordrende kroppsdeler igjen å spille på for en trener. I hvert fall hvis man ønsker å unngå hodet.

AKKURAT det var poenget i utspillet fra den gamle skolelærer Drillo. Han savnet lærerne og akademikerne på trenerbenkene hos de beste norske klubbene. Denne yrkesgruppen er de siste åra gjennomgående blitt erstattet av tidligere toppspillere som ofte mangler pedagogisk bakgrunn og erfaring til å mestre lederoppgavene i en stadig mer kommersiell fotballsport. Om det ble stille etter Drillos utspill, høres sportens dumhet som et stadig høyere ekko fra de fleste sportssider og sportssendinger. Der gjelder det mer å skrike enn å analysere.Sånn er det en linje fra landslagssjef Hareides famøse beskjed til norske landslagsgutter om å stille til kamp med stake til den kunnskapsløsheten som brer seg over klubbenes nye flotte fotballanlegg. Åge Hareide selv har mer enn nok av erfaring og kunnskap til fronte en faglig basert utvikling, men i løpet av de siste åra har han snakket seg inn i en selgerposisjon som kler både ham og landslaget dårlig.

DA HAREIDE overtok som landslagssjef for to år siden, startet han med å overselge Nye Norge. Det var det produktet fotballfolket ville ha. Bort med all den kjedelige teorien som hadde gjort Norge til en god fotballnasjon, og inn med svevende tanker om et vakrere spill. For Åge Hareide selv var tankene så luftige at han lot dem drive bort hver gang kravet til resultat krevde andre virkemidler. På den måten forsvant den norske spillemåten slik klubb etter klubb for tida ofrer både stil og lokal tradisjon bare ved synet av en tilfeldig utenlandsk spiller i passkontrollen.

ALT SKJER til fansens stående applaus. Nye spillere, nye muligheter. Et navn her og et navn der, og så blir visst alle fornøyd. Sånt klarte Stavangerklubben Viking som for noen tiår siden fullstendig dominerte den sportslige utviklingen i norsk fotball, å bytte ut et helt lag i løpet en eneste sesong.Derfor er den nye Viking Stadion som åpnet smekkfullt av byidentitet, på rekordtid blitt tomt for resultater og sportslig innhold selv om nytreneren sikkert er både fagorientert og flink. For ironisk nok skjer kunnskapsforfallet samtidig med at mer penger enn noen gang pumpes inn i den norske fotballbransjen. Nå er det ikke midlene det står på. Bare de varige, strukturerte ideene.

EN GANG var det altså motsatt. Den norske idrettsrevolusjonen bygd opp rundt Olympiatoppen fra seint på 1980-tallet baserte seg på kunnskap, og norske utøvere ble endelig gode i store internasjonale idretter. Vi ble til og med ranket som verdens nest beste fotballnasjon.Det var selvsagt en statistisk bløff, men den faglige metodikken som brakte landslaget til VM -og EM-sluttspill samt Rosenborg til en serie Champions League-deltakelser, var solid nok. Profetene Egil Drillo Olsen og Nils Arne Eggen ga det norske fotballspillet et innhold som du kunne diskutere dypere enn resultatene. Forbindelsen mellom resultat og spill ble åpenbar og tilfeldighetene færre.

SEIEREN mot Ungarn var ikke tilfeldig. Den baserte seg på den taktiske innsikten som gjorde norsk fotball stabilt god. Store profeter som Drillo og Eggen dukker ikke opp hvert tiår, men det er fortsatt mange idrettslærere som kan bruke hodet bra nok til å forme ny kunnskap.Det er de som må få jobbene. For mister fotballen og resten av norsk toppidrett kunnskapsplattformen, kommer vi til å tape oftere.Da blir det ikke like morsomt å leke.