En høyere rett

Det har alltid vært et kraftfullt symbol på nasjonal rettsenhet når Høyesterett bruser med påfuglfjærene sine i plenum. Bare 70 ganger har det skjedd siden loven om plenumsbehandling ble vedtatt i 1926. Først og fremst har det vært en håndfull grunnlovsbestemmelser eller rettens egne, tidligere avgjørelser som har vært underkastet prinsipiell behandling av et samlet dommerkollegium.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men etter at Stortinget i fjor sommer innlemmet tre internasjonale menneskerettighetsavtaler direkte i vårt eget lovverk, vil internasjonale rettskilder på en helt annen måte enn tidligere legge premissene for løsningen av en lang rekke enkeltsaker.

  • Over påske får Høyesterett den første anledningen til å vurdere klassiske, nasjonale fellesskapsinteresser opp mot den nye menneskerettslovens styrkede beskyttelse av enkeltmenneskets rettigheter. Staten risikerer at de hardhendte saksbehandlingsreglene i likningsloven må avstemmes mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) krav til en rettferdig rettergang.
  • Og i september kommer en ny plenumssak der Høyesterett må rette blikket mot andre lovgivere enn Eidsvolls-mennene. En rådgivende avgjørelse fra EFTA-domstolen innebærer at Høyesterett trolig må la den norske bilansvarsloven, som begrenser forsikringsrettighetene til passasjerene til en alkoholpåvirket bilfører, vike for et mer liberalt EU-direktiv.
  • Internasjonale menneskerettighetsavtaler og europeisk fellesskapsrett øker sin betydning, og avgjørelser fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og EFTA-domstolen i Luxembourg får direkte relevans for norske domstoler. Det knytter seg særlig spenning til om norske domstoler i framtida vil anvende FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slik at det får konsekvenser for vår rett til arbeid, helse, utdannelse og sosiale ytelser. Ikke minst Høyesterett selv må definere sin nye rolle mellom nasjonale lovgivere og internasjonale regelsett.
  • Høyesteretts første plenumssak dreier seg om en forretningsmann fra Bærum som ble ilagt tilleggsskatt flere år etter at han ble idømt fengselsstraff for de samme økonomiske lovbruddene. Retten må først ta stilling til om tilleggsskatt er en straff etter EMKs artikkel 6. I tilfelle blir spørsmålet både om likningsetaten har behandlet saken innen «rimelig tid» og om kombinasjonen av straff og tilleggsskatt i to separate saker strider mot EMKs forbud mot dobbeltstraff.
  • Hvis Bærums-mannen vinner, kan det få store konsekvenser for norsk likningsforvaltning. Blant annet kan den enkelte borgers opplysningsplikt etter likningsloven støte mot det straffeprosessuelle prinsippet om at ingen har plikt til å forklare seg om egne kriminelle forhold. «Staten vil hevde at taket faller ned over det norske hus og at det blir slutt på 17. mai og lutefisk samtidig. Min vurdering er at endringene kan foretas uten for store problemer,» sier Bærums-mannens advokat, Morten Wishman i firmaet Bull & Co. «Saken står om effektiviteten i systemet for inndriving av skatter,» sier statens advokat Frode Elgesem.
  • Fire av Høyesteretts dommere vil erklære seg inhabile når saken starter 25. april. Justitiarius Carsten Smith må vike sete fordi Elgesem, som er hans svigersønn, også førte saken for Høyesterett før den ble henvist til plenumsbehandling. Kirsti Coward er samboer med Elgesems sjef, regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, som nå har permisjon for å være departementsråd hos justisminister og tidligere regjeringsadvokatfullmektig Hanne Harlem. Mannen til Vera Holmøy - Tor Holmøy - var en av tre dommere som etter en svært summarisk drøftelse av EMKs slagkraft i norsk likningsrett ga staten fullt medhold i lagmannsretten. Liv Gjølstad er gift med mørkets fyrste i norsk skatterett - ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad i Finansdepartementets skattelovavdeling.
  • Saken blir derfor også en tankevekkende illustrasjon på at dynastitendensene i norsk samfunnsliv ikke bare gjør seg gjeldende i Arbeiderpartiet. Også i den juridiske eliten krysses institusjonsgrensene av tette familie- og generasjonsbånd, delvis med røtter helt tilbake til embetsmannsstaten. Tendensen motvirkes av at jurister nå er under masseproduksjon over hele landet. Og av at den nye høyesterettsdommeren Karl Arne Utgård - født i Sykkylven - skriver sine avgjørelser på nynorsk.