En hyllest til Asias demokrat

For Nobelprisvinner Kim Dae-jung ble gårsdagens pris en livslang forpliktelse. - Jeg lover å vie resten av mitt liv til menneskerettigheter, fred i mitt land og verden og til forsoning og samarbeid blant mitt folk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med dette høytidelige løftet ble Kim Dae-jung hyllet med langvarige klappsalver fra et fullsatt Rådhus. Bare noen timer seinere, før kveldens Nobel-middag, ble han hyllet av et fargerikt fakkeltog, der flere tusen mennesker deltok. Rørt sto han sammen med sin kone på balkongen til Grand hotell og vinket tilbake.

I sitt livs høst, omtrent 75 år gammel nå, er Kim riktignok president i Sør-Korea. Han hersker dermed i Det Blå Hus og flyr rundt i et jumbojetfly med et enormt følge. Men han kom dit fra fengsel på slutten av sitt liv. Hele hans liv er opposisjon og motstand mot utbredte misforståelser og fordommer, mot autoritære herskere og verdenshistoriens fasttømrede «sannheter».

Asias demokrati

Den første utbredte misforståelsen Kim måtte kjempe mot, er myten om Asias manglende demokratiske kultur.

- I løpet av de mange tiår hvor jeg kjempet for demokrati, ble jeg stadig møtt med innsigelser om at demokrati av vestlig type ikke passet for Asia, at Asia mangler røttene. Dette er langtfra sant. Lenge før det samme skjedde i Vesten, var respekten for menneskeverdet en del av tankegodset i Asia, og intellektuelle tradisjoner for å verne om begrepet «demos» slo rot. «Folket er himmelen. Folkets vilje er himmelens vilje. Du skal akte folket, på samme vis du du ville akte himmelen.» Dette var kjernepunktet i det politiske tankegodset i Kina og Korea så tidlig som for tre tusen år siden, forklarte Kim fra Nobels talerstol foran den fullsatte hallen i Oslo Rådhus.

Modig motstand

Med dette som utgangspunkt ble Kim Sør-Koreas evige opposisjonelle, fem ganger stilte diktatorer ham foran døden, seks år satt han i fengsel og i førti år var han enten i husarrest eller i landflyktighet.

Denne modige motstanderen av det umenneskelige var det som i går ble avbrutt uvanlig mange ganger med klapp under sin tale, og som tilhørerne etterpå hyllet med stående applaus. Rørt og med et forsiktig smil, bøyde presidenten seg, høflig og asiatisk, til takk.

- Alt i alt var Asia rik på intellektuelle og institusjonelle tradisjoner som burde ha gitt rik grobunn for demokrati. Det Asia ikke hadde, var organisasjoner for representativt demokrati. Vestens geniale trekk var å skape disse organisasjonene, en fantastisk bragd som har ført til store framskritt i menneskenes historie, fullførte Kim sin grunntanke.

På den måten avviste han vestlige misoppfattelser av Asia og hyllet Vesten samtidig.

Et blomsterland

Hallen i Rådhuset var oppsiktsvekkende smykket med store søyler av blomster i gult og grønne blader. De kunne minne om indianske totempåler, men store, grønne kranser av kaktusblad på toppen brakte tanken til maya-kulturen i Mellom-Amerika. Mengden av blomster var til gjengjeld koreansk. Og prisvinneren satt skoleandektig oppe på podiet, intenst lyttende til både musikk og tale, mens han øyensynlig nøt omgivelsene for et stort øyeblikk i sitt liv. Kunne hallen kanskje minne ham om de grandiose hallene han så i Pyongyang, i alle fall veggmaleriene av folkets hverdagshelter?

Da Kim, bondesønnen fra utkanten, utrolig nok nådde å bli president i 1998 gikk han til kamp mot Koreas fasttømrede ulykke, landets deling.

Usikker og spent og med «solskinnspolitikken» i veska dro han til Pyongyang, det første steget for koreansk gjenforening, som han alltid vil huskes for. I de luftige hallene der, bygd av «den store» Kim Il-Sung, møtte han sønnen Kim Yung-Il, som gjorde et stort og overraskende inntrykk. Kim og Kim vandrer på en ny vei de neppe får se enden på.

Veltalende debut

Gunnar Berge debuterte som leder for Nobelkomiteen, og å tale etter Francis Sejested er vel som å hoppe etter Wirkola. Men han framførte en veltalende hyllest til Kim på klangfullt rogalandsk. Han trakk fram Kims store mot og moralske styrke. Han nevnte da Kim ble forsøkt kjøpt av makthaverne, men svarte nei.

- Ikkje den gang, og ikkje nå! sa Berge.

Nobelkomiteens leder tok også med en utfordrende kritikk av forholdene i Sør-Korea, en utilslørt oppfordring til prisvinneren om å reformere rettsvesenet og sikkerhetslovene, om å løslate politiske fanger og å sikre faglige rettigheter.

- Vi føler oss trygge på at Kim Dae-jung vil fullføre den demokratiseringsprosessen han har vært den fremste forkjemperen for i snart et halvt århundre, sa Berge lurt, høflig - og utvetydig.

Kim småhaltet bort til talerstolen for å ta imot Nobels medalje og diplom, et talende bilde på kampens kostnader. Det ene beinet ble ødelagt i ei bilulykke som var et drapsforsøk.

I talen tillot Kim seg et sted å bli personlig, da han fortalte om hvordan han ble bortført fra et hotell i Tokyo av agenter for militær-diktaturet i Sør-Korea. De tok ham ombord i et lasteskip, bant ham til en planke og skulle hive ham overbord.

Kim ba, og der sto Jesus Kristus foran ham. Plutselig kom et fly over skipet som skremte hans fangevoktere. Kim sier Jesus reddet ham. Flyet viste seg seinere å tilhøre USA. Men for Kim kan det være ett og det samme.

Kim Dae-jung overlevde, og i hans eget livs solnedgang har solskinnspolitikken hans slått gjennom, og den er for alltid hedret med Nobels Fredspris.

<B>MEDALJE OG DIPLOM:</B> Nobelkomiteens nye leder, Gunnar Berge, kunne stolt overrekke Nobels medalje og diplom til Kim Dae-jung, som det endelig bevis på hans verdighet.
<B>YDMYK PRISVINNER:</B> Det var en beveget, men stolt Kim Dae-jung som i går kveld kunne motta jubelrop fra folk som deltok i fakkeltoget forbi Grand hotell.