En julefortelling

Flere i arbeid, fortsatt lav rente, lave priser og god lønnsvekst, spår Statistisk sentralbyrå. Nesten for godt til å være sant.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MIN PROGNOSE

går ut på at fargen på SSB-sjef Svein Longvas skjegg over tid vil nærme seg julenissens. Veksten og omfanget vil avhenge av om han fortsetter å stusse det. Men jeg vil anta at han fortsetter med det, siden det har hatt en nokså stabil lengde de siste åra. Prognosemakere legger gjerne til grunn at folk opptrer stabilt og rasjonelt, men at atferden påvirkes av stimulanser.

I GÅR OPPTRÅDTE

Longva og hans fagøkonomer i hvert fall som julenisser. Pakken de kom med, rapporten med prognosene for norsk økonomi fram til 2006, var gjev og gjør oss glade. Flere vil få jobb, færre vil være arbeidsledige. Renta vil holde seg lav. Prisene også, bortsett fra boligprisene som vil stige. Reallønna vil også stige og dermed også forbruket. Det forutsetter selvsagt at vi er snille barn, og ikke opptrer alt for annerledes enn SSB har beregnet. For alt henger sammen med alt, og økonomi er den minst sikre av alle vitenskaper. Den består av mange variabler som hver for seg lever sitt liv og påvirker alle de andres. Slik sett har økonomien svært menneskelige trekk. Vi kan forutse en del, for eksempel hvilken retning den går, om konjunkturene går opp eller ned. Men vi kan ikke forutse krumspring og sidesprang som kan skape rystelser og forandre hele bildet. I går kunne verken Longva eller forskningsleder Per Richard Johansen på stående fot huske hva de hadde spådd for 2003 i 2000, noe som ville fortalt oss i hvilken grad de nye prognosene er til å stole på. Det var ikke noe forsøk fra deres side på å underslå egne feilmarginer. Det var bare ikke temaet for denne pressekonferansen. Avviket mellom tidligere prognoser og de rådende realiteter legger de fram på en annen tid av året.

Men de er ganske flinke. Alt sommeren før stortingsvalget 10. september 2001 og terrorangrepet i USA 11. regnet SSB med at prisstigningen i 2002 og 2003 ville bli rundt 2 prosent, altså langt lavere enn Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent. Nå ble tallene enda lavere, men SSBs spådommer er uansett blant de sikreste vi har.

RENTA FORBLIR LAV.

SSB utelukker ikke at Norges Bank kan komme til å senke renta med ytterligere et halvt prosentpoeng i første kvartal neste år. Det vil øke sannsynligheten for at prisstigningen om to år blir nøyaktig på 2,5 prosent, som sentralbanksjef Svein Gjedrem har som sitt mål. Men det vil ha en del uheldige bivirkninger. Derfor tror byrået at prisveksten vil holde seg lavere enn 2,5 prosent og at renta vil øke med omtrent et halvt prosentpoeng fra 2004 til 2006. Uansett er det lite som tyder på dramatiske renteøkninger de nærmeste to åra. Det betyr igjen ny fart i boligpriser og boliginvesteringer, inntil det hele stopper opp igjen - en gang etter 2006.

FLERE FÅR JOBB.

Etter fem år med gradvis økende arbeidsledighet tror byrået at toppen (eller bunnen) er nådd. Det har ikke skjedd noen økning i ledighetstallene siden september, og antall registrerte arbeidsledige hos Aetat har sunket med 1000, justert for sesongvariasjoner. Men det tar lengre tid å redusere ledighetskøen enn å øke sysselsettingen. Legger vi sammen alle arbeidsledige (112000) med alle de som ønsker arbeid og deltidsansatte som vil ha mer, blir det 364000 mennesker som skal konkurrere om de nye jobbene SSB tror kommer.

LØNNINGENE VIL

ifølge Longva og co. stige med ca. 4,1 prosent i åra 2004 til 2006. Selv om dette er mer enn hva våre kolleger i andre land ventes å få, må det sies å være moderat. Ikke minst fordi man regner med at vi jobber mer effektivt, slik at produktiviteten øker med 2,5 prosent. Dermed vil bedriftens lønnskostnad per produserte enhet (for eksempel en slik artikkel som denne) bare øke med 1,9 prosent i året.

MEN KAN VI TRO

på julenissen, selv om han heter Svein Longva og har veltrimmet skjegg? LOs sjeføkonom Stein Reegård har en gang skrevet at «det som er tema for økonomenes utsagn, ofte er så kompliserte saksforhold at det er umulig å ha rent faglig baserte svar». Men hans tidligere sjef, Yngve Hågensen, har i ett av sine retoriske høydepunkter slått fast at «det er ålreit å tru på julenissen en gang iblant». Det er sannsynligvis best for økonomien akkurat nå.