Høyre og Frp ut mot Ap i debatten om ulikhet

- En kalddusj for Ap

Høyres Henrik Asheim bruker SSB som sannhetsbevis for at regjeringens endringer i formuesskatten bidrar til mindre ulikhet enn under Ap. - Tøys og fanteri, svarer Hadia Tajik.

REDUSERT ULIKHET: - Svaret fra SSB må være en virkelig kalddusj for Arbeiderpartiet. For det viser at de endringene vi har gjort på formueskatten faktisk bidrar til mindre ulikhet enn Aps eget system gjorde, sier Henrik Asheim (H), leder i finanskomitéen. Her sammen med Sivert Bjørnstad (t.v.), Frp-medlem i finanskomitéen. Foto: Gunnar Ringheim /Dagbladet
REDUSERT ULIKHET: - Svaret fra SSB må være en virkelig kalddusj for Arbeiderpartiet. For det viser at de endringene vi har gjort på formueskatten faktisk bidrar til mindre ulikhet enn Aps eget system gjorde, sier Henrik Asheim (H), leder i finanskomitéen. Her sammen med Sivert Bjørnstad (t.v.), Frp-medlem i finanskomitéen. Foto: Gunnar Ringheim /Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Finanskomiteens leder Henrik Asheim og Sivert Bjørnstad, finanspolitisk talsperson for Frp, hevder at det er et paradoks at Arbeiderpartiets system fra 2013 skapte litt større forskjeller i Norge enn dagens system.

- Det er nok litt overraskende for mange, sier de.

- Rike blir rikere

Ap-nestleder Hadia Tajik, fraksjonsleder i finanskomiteen, er ikke imponert over argumentasjonen.

- Jeg skulle ønske at Høyre og Fremskrittspartiet var like kreative i å bekjempe ulikhet, som de er i å finne på tøys og fanteri uten rot i virkeligheten om Arbeiderpartiets skatteopplegg. Jeg skjønner godt at de ikke vil snakke så mye om hvordan deres skatteforslag gjennom sju år har gjort de rike rikere, mens vanlige folk og de fattigste har fått økte utgifter, sier Hadia Tajik.

SSBs anslag

Utgangspunktet for ulikhetsdisputten er at finansfraksjonen i Arbeiderpartiet har bedt om en beregning av hva Gini-koeffisienten på formue ville ha vært dersom formuesskatten hadde vært videreført fra regjeringen Stoltenberg-2.

I svaret heter det:

«Statistisk sentralbyrå anslår at Gini-koeffisienten vil øke marginalt fra 0,704 til 0,706 ved gjeninnføring av formuesskattereglene under Stoltenberg II-regjeringen (2013-regler) sammenliknet med regjeringens forslag for 2020. At ulikheten øker noe, har sammenheng med at lønnsjustert bunnfradrag (fra 2013 til 2020) er mindre enn bunnfradraget i 2020. Dessuten kan det ha betydning at verdsettelsen av sekundærbolig og næringseiendom i 2013 var lavere (og uten gjeldsreduksjon) enn i 2020.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer