PÅ KVELDEN, FEST:  Her fester de svenske jentene Josefin Irming (22)  Madelene Jokela (21), Sofie Östberg (24), Ida Keijser (22): Alle fire bor, jobber - og trives i Oslo. Foto: Anna-Karin Nilsson
PÅ KVELDEN, FEST: Her fester de svenske jentene Josefin Irming (22) Madelene Jokela (21), Sofie Östberg (24), Ida Keijser (22): Alle fire bor, jobber - og trives i Oslo. Foto: Anna-Karin NilssonVis mer

- En kjenner seg litt som annenrangs borger

I anledning 17. mai har den svenske avisa Expressen intervjuet de svenske ungdommene som jobber i Norge. Slik har de det her.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Expressen): Hun har bodd i Oslo i to år, hatt 13 jobber og bodd i fire forskjellige leiligheter.

Hun holder en drink i hånda.

Hun heter Simone Gomez Krook (21) og er fra Skövde i Sverige, og er ei av de svenske jentene Expressen treffer i Norge.

- Guttene som har dressjakke og skjorte er nordmenn. Jentene med silikonpupper, kjoler og store lepper er norske. De andre er svensker. Vi er litt mer nedkledde, sier hun.

Klokka er 01.14 og vi befinner oss på nattklubben Nox i Oslo sentrum. En flamme brenner på et bord i midten av lokalet. Serveringspersonalet er svenske. Eieren likeså. Klientellet består av nordmenn og svensker.

Simone og hennes romvennine Lisa har lovet å presentere meg for Oslos fremste «partysvenske».

- Ida er en legende, sier Simone.

Like etter kommer det ei jente krypende under et bord med en drink i hånda. Hun bærer en tatovering der det står «Kom ihåg att du ska dö».

- Det var du som ville treffe meg?

Bor tungt I trappeoppgangen lukter det ofte cherry, på gata nedenfor hasj. Leiligheten er på 35 kvadratmeter og ligger i Sandakerveien. De betaler 6000 kroner i måneden og deler seng.

- Faen så tung den var å bære. Så vi hoppet på bussen med den. Alle gapskrattet og tenkte «svensker».

Simone holder opp to poser, en i hver hånd, fryst kjøttdeig fra Sverige.

- Det går ikke an å få tak i en stor pakke i Norge. Alle svenske har sånne i fryseren. Faen, jeg er ikke helt i high heel-mode i dag. Det får bli lave sko.

I fryseren trengs svenske hermetikkbokser, tunfisk, bønner og hakkede tomater sammen med tre flasker champagne.

- Det er klart man kjenner seg litt som annenrangs borger.

- Når man har gått ut av videregående i Sverie chiller man i noen år. Strøjobber, reiser. Det er ikke noe stress. Norske ungdommer kjøper sine egne boliger og pugger på universitetet. De har en annen mentalitet. De jobber liksom ikke som baristaer eller servitører. Deres familier betaler for bil, leilighet, universitet. Det gjør at en kjenner seg fattig. En jobber så jævla mye. Egentlig burde jeg ha vært millionær med tanke på hvor mange timer jeg jobber, sier Simone.

Men norske ungdommer er kjedeligere enn svenske, sier jentene.

- De synes alt er kleint. De er firkantede.

Hun forsvinner inn på badet for å fortsette å sminke seg.

- Jeg drømte om å dra til Los Angeles. Men Oslo er så nære. Det var jo bare å pakke veskene og dra etter studiene. Bye, bye, liksom.

- Sverige da? Stockholm, Göteborg, Malmö?

- Haha, tuller du? Det finnes ikke jobber der. Her får man jobb med en gang. Nordmenn vil ikke jobbe så mye. Når de har gjort sitt setter de seg på en stol. Vi svensker spør «kan jeg gjøre noe mer?» Det er derfor de elsker å ansette oss, mener Simone.

Mens svenske politikere blir gråhårede over den svenske ungdomsarbeidsløsheten drar tusentalls svenske ungdommer over grensa hvert år. En av fem unge, 17 prosent, av befolkningen i Oslo er svensk.

Ungdomsarbeidsløsheten i Sverige ligger på over 22 prosent, mens den i Norge i januar lå på 8,5 prosent.

- Mange svensker jobber seg opp her i Norge. Begynner med en butikkjobb og etter noen måneder er de butikksjefer. Sånn er det ikke i Sverige. Der må man utdanne seg i noe sånt som fem år for å få en grei jobb, sier romvennina Lisa, før Simone igjen stikker ut hodet fra badet.

- Altså, søker du jobb så får du jobb. Det er sikkert fordi jeg er «fabolous», men det er en grunn til at jeg har hatt 13 jobber. Det hadde jeg nok ikke fått noe annet sted i Europa.

Feste til 17. mai Etter lunsj ringer telefonen. Det er Ida Keijser (22). Fra i går kveld.

- Sorry for at jeg ikke svarte når du ringte. Jeg har ligget og dratt meg i senga, sier hun.

Hun er inne i en intensiv festperiode. Dag én er ferdig. Nå skal hun feste fram til 17. mai. Tre netter igjen.

HARDT ARBEID: - Nordmenn vil ikke jobbe så mye, sier Simone (21). Foto: Anna-Karin Nilsson
HARDT ARBEID: - Nordmenn vil ikke jobbe så mye, sier Simone (21). Foto: Anna-Karin Nilsson Vis mer

- Ja, jeg er nok en «partysvenske». Jeg tror at det er veldig lett å feste for mye. Ikke klare jobben. Jeg er her for å satse på jobben min og gjøre karriere. Men jeg er her også å leve, sier hun.

Etter fem år med kjæreste sin ville Ida klare seg alene. En måned etter at de hadde gjort det slutt, flyttet hun fra Västerås til Oslo. Den først tida følte hun seg ensom.

- Jeg flyttet hit med ei vennine. Men vi begynte å krangle og hun flyttet hjem etter en uke. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare det. Jeg lå hjemme og tenkte «hvordan skal jeg klare dette her». Det er mange svenske som føler det samme, sier hun.

Svenskene i Oslo holder sammen, hjelper hverandre, forteller jentene.

På Facebook-gruppa «Svenskar i Oslo» med over 28 000 medlemmer, kan må få tak i det meste. Møbler. Jobb. Leilighet. Sprit. Advokat. Sigaretter.

Tre ganger har Ida mistet lommeboka si på et utested, etterlyst den på «Svenskar i Oslo» og fått den tilbake.

«Partysvensker go home!» Det bryske budskapet fikk medieoppmerksomhet da det plutselig dukket opp en vegg i St. Olavs gate i Oslo sentrum i mai 2008.

Avhengig av hvem som svarer får man ulike svar når man spør hva «partysvenske» egentlig betyr.

Begrepet brukes om unge svensker som jobber i restaurant- og servicebransjen, og som mye ute på byen. Uttrykket kan sies å være negativt ladd. Men alle svensker jeg snakker med understreker at nordmenn generelt ser positivt på svensker.

- De pleier å si at vi er serviceinnstilte og hyggelige. Særlig eldre mennesker har et positivt inntrykk av svensker. De vet at vi jobber hardt. Jeg har ofte hørt dem si at de ønsker at norske ungdommer hadde vært mer som svenske, sier Simone.

Jeg spør taxisjåføren min, selv innvandrer fra Somalia, hva hans generelle inntrykk av de unge svenskene i Oslo er.

- Ærlig talt, nesten alle som løper fra taxien uten å betale er svensker. Nordmenn gjør det aldri. Med svensker er det alltid problemer med betalinga, sier han.

Bor trangt Mange svensker bor i kollektiv. Et av de mest berømte er «Svenska föreningen». Det kalles også, iblant, for «Svenska förnedringen».

I gatene rundt kollektivet myldrer det av mennesker. Kvartalet er nedkjørt. Noen barer. En butikk som selger halalkjøtt.

En politikvinne leder en mann i håndjern mot en politibil. Det virker som om han har forsøkt å stjele en sykkel.

På gaten er det noen huløyde narkomane.

Ut et vindu i første etasje, over «Svenska föreningen»-skiltet, stikker en svensk havnearbeider som tjener 40 000 kroner i måneden ut hodet sitt.

- En søker En amerikaner hadde nok beskrevet Pontus Malmlöf (27) som en «big personality». Selv kaller han seg for en «søker».

- Einstøing høres så... ensomt ut.

- Hva søker du da?

- Vet ikke.

Trafikken bråker utenfor vinduet. En politibil kjører forbi med ulende sirener. Pontus står lent mot veggen og drikker det han kaller en «energidrink».

- Avokado, banan, sitron, appelsin, jordbær, blåbær, mango. Det blir to hver dag. Jeg har dårlig apetitt ellers, sier han.

Det er tre måneder siden han flyttet inn i «Svenska Föreningen».

- Jeg var ute og reiste en stund. Så var jeg helt blakk og ville prøve nye nytt. Jeg hørte at man skulle bli rik. Det gikk så som så - jeg var her i ett og et halvt år og hadde gjeld på 20 000. Dette var det letteste å få.

For rommet betaler han 4900 kroner. Fem andre personer bor i samme leilighet. De deler på to toaletter og et kjøkken. Snart skal han og kompisene Andreas Johansson (25) kjøre skateboard og drikke gratis øl i et annet kollektiv.

Det er første gang på en måned at han står på et brett. Sist han gjorde det, slo han ankelen ut av ledd.

- Jeg har vært sykemeldt en stund. Slo armen ut av ledd den 20. april. Haha. Den internasjonale hasj-dagen. Men det var ikke fordi jeg var høy, men fordi jeg falt jævla fort og det var mye grus, sier han.

Under sykemeldingen har han fått 100 prosent av lønna støttet. Men Pontus ville tilbake i jobb tidligere.

- Jeg gikk til legen og sa at jeg ikke ville være sykemeldt så lenge. Svensk arbeidsmoral på sitt beste.

SØKER SEG TIL NORGE:  Ungdomsarbeidsløsheten i Sverige ligger på over 22 prosent, mens den i Norge i januar lå på 8,5 prosent. Foto: Anna-Karin Nilsson
SØKER SEG TIL NORGE: Ungdomsarbeidsløsheten i Sverige ligger på over 22 prosent, mens den i Norge i januar lå på 8,5 prosent. Foto: Anna-Karin Nilsson Vis mer

Å feste gjør Pontus omtrent fire ganger i uka.

- Man forsøker vel å flykte fra virkelighetn så ofte man kan. Det er ikke så mye annet man kan gjøre på kveldene. Men jeg blir ikke sliten. Jeg er en viking. Last man standing. I går var jeg på Villa. Jævlig bra «Berlin-techno», sier han.

Han forlot Helsingborg som 19-åring. Var soldat i Nordic Battle Group i to år. Reiste til Australia. New Zealand. Reiste rundt Asia.

Den første jobb i Oslo var som servitør på TGI Fridays.

Nå tilbringer han tolv timer hver dag i Oslo havn for å laste av varer fra container-skip. Ikke sjelden syv dager i uka.

Skipene kommer fra hele verden og er fylt med klær, bananer, møbler. Lønna er bra. Rundt 40 000 kroner - etter skatt.

- Altså man skal ikke savne jobben når man ikke er der. Man skal ha et liv utenfor også så man slipper å savne jobben.

Filmsuksess Filmen «Svenskjävel» er blitt hyllet - både i Sverige og internasjonalt.

Den handler om Dino som flytter til Norge, bor i kollektiv, tar strøjobber og til slutt ender opp som barnepike hos en mann hun forelsker seg i.

Journalisten Ronnie Sandahl har både regissert og skrevet manuset til filmen.

- Filmen skal nok ikke tolkes som en representativ skildring av alle svensker som reiser dit. Det er jo tross alt riktig mange. Jeg vil ikke fokusere på de som reiser dit en dag for å tjene penger for å kunne reise - jeg vil skildre dem som reiser dit uten et sikkerhetsnett hjemme, som egentlig ikke har noen andre muligheter enn å flytte til Oslo. Jeg tror ikke Dino er den gjennomsnittlige svensken i Oslo, men hun er definitivt en av sortene. Når man snakker om denne flyttingen som skjer kan nok «Svenskjävel» bli et symbol på den forandringen i det svenske samholdet, sier han.

- Jævla sliten Simone fjerner duker. Tørker bord. Det er en solfylt torsdag, rett før lunsj og det er ingen i leiligheten.

- Jeg er så jævla sliten. Vi kom hjem rundt fire. Lisa er på yoga, jeg skjønner ikke hvordan hun orker, sier hun.

Simone vet ikke hvor lenge hun kommer til å bli i Oslo.

- Det er ingenting som holder meg igjen i Oslo. Jeg kunne ha drett hjem i morgen. Egentlig liker jeg ikke Oslo engang. Det er jo ikke akkurat det stedet i verden jeg drømmer om å bo. Men hva annet skal jeg gjøre?

Eksperter om hvorfor svensker reiser til Oslo
Lennart Sandelin,
 arbeidsformidler i Grensetjänesten, et samarbeid mellom myndighetene i Norge og Sverige for å gjøre mobilitet mellom arbeidsmarkedene enklere, sier dette om hvorfor svensker reiser til Oslo:

- For ungdommer, i første omgang, handler det om at det finnes mange jobber i Norge. Jobb som ikke krever spesiell utdanning eller kompetanse. Man kommer langt med god vilje og en positiv væremåte. Det er mange svenske ungdommer som har jobbet i servicebransjen og gjort en veldig bra jobb. De har et godt rykte. Det er en kjempefin situasjon for arbeidsgivere å finne motiverende, pigge, serviceinnstilte ungdommer. Vi ser ingen økning, men heller ikke noen nedgang i antallet svensker som søker jobb i Oslo-regionen.

Jonathan Zwenger,
rekrutteringsanvsarlig og driftsjef i kioskkjeden Deli de Luca:

- De er dyktige i jobben sin. Det vanlige er at svensker anses for å være veldige serviceinnstilte. Den generelle oppfatningen er at de jobber hardt og bra. Flytter man til et fremmed land kan man ofte fokusere mye på jobben. Det gjør at man får mer tilhørighet med arbeidsplassen, isteden for å legge tiden i skole eller familie. Man bruker nok litt ekstre energi på jobben. Uten å ha sett noen statistikk tror jeg det ikke er noen økning i antall svensker som søker jobb akkurat nå. Det er omtrent samme antall søkere som tidligere. Legger jeg ut en stillingsannonse som gjelder Oslo-butikkene får jeg inn omtrent 400-500 søknader. Da er kanskje 80 prosent svensker.

Ismet Crnalic,
driftansvarlig i Svenska föreningen:

- Min erfaring er at de som snakker negativt om Svenska föreningen er personer som har blitt kastet ut eller bodd der for fire-fem år siden. Vi har 600 000-700 000 i ubetalt husleie. Det sier mye om de ungdommene som kommer til Oslo. Det er mye bra folk som bor hos oss. De er blitt anbefalt av sine kompiser eller venner å bo hos oss, vi jobber ikke med reklame eller noe sånt.