En klok skepsis

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er ti år siden Muren falt og den kalde krigen gikk mot slutten. Den dominerende konflikten i verden er ikke lenger en høyt opprustet kjernefysisk konfrontasjon mellom to supermakter. Men det internasjonale samfunnet har ennå ikke funnet et nytt, stabilt leie.
  • Bill Clinton ble valgt til president i 1992 uten utenrikspolitisk erfaring og interesse. I 1994 ble Kongressen republikansk, mer isolasjonistisk og oppslukt av indre maktkamp med presidenten.
  • En konsekvens er at USA forvaltet seieren i den kalde krigen dårlig. Foran NATO-alliansens 50-årsjubileum har Washington omsider lansert sine visjoner for NATO, men det er flere enn Norge blant de allierte som stiller seg kritisk.
  • Storbritannia og Frankrike har samtidig tatt initiativ til at Europa selv skal ta et større sikkerhetspolitisk ansvar, organisert innenfor EU, men basert på de militære ressursene i NATO. For Norge ville noe slikt bety at vi kan bli nødt til å delta i NATO-aksjoner som er besluttet i organer der vi er uten påvirkningsmuligheter.
  • Dette blir dobbelt ille dersom det opprinnelige idégrunnlaget for NATO om et kollektivt forsvar begrenset til medlemslandenes territorium blir formelt utvidet og utvannet, slik amerikanerne foreslår, til å omfatte USA-styrt innsats i regionale konflikter utenfor NATO-området, kamp mot terrorisme og innsats mot spredning av masseødeleggelsesvåpen. Alliansen har riktignok tatt de første skritt på denne veien ved innsatsen i Bosnia og det militære presset i Kosovo, men USAs forslag går enda lenger.
  • Vi deler den skepsis som finnes i den norske regjeringen og i Stortinget mot ordninger som kan gjøre oss ansvarlige uten påvirkningsmuligheter for slike aksjoner som Clinton i fjor høst satte i verk mot Osama bin Laden, eller for USAs aktuelle, ensidige opptrapping til en uerklært luftkrig mot Irak styrker.
  • Det er klokt å la skepsisen mot den slags få prege drøftingene av forslagene til ordninger for håndteringen av internasjonale konflikter i framtida.