Russland og Serbia:

- En kniv i hjertet

Søndag oppsto det uro på grenseoverganger mellom Kosovo og Serbia. Professor emeritus Svein Mønnesland og seniorforsker Karsten Friis forklarer Russlands tilknytning til konflikten.

STØTTESPILLER: Professor emeritus Svein Mønnesland omtaler Serbia som en støttespiller for Russland og Putin. Foto: Maksim Sjemetov / Reuters / NTB
STØTTESPILLER: Professor emeritus Svein Mønnesland omtaler Serbia som en støttespiller for Russland og Putin. Foto: Maksim Sjemetov / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Søndag oppsto det uro på grensa mellom Kosovo og Serbia. Politiet i Kosovo stengte to grenseoverganger nord i landet, etniske serbere blokkerte veier, og det ble avfyrt skudd mot politiet. I tillegg varslet Kosovo Force (KFOR), en Nato-ledet internasjonal fredsbevarende styrke, at de var forberedt på å gripe inn om stabiliteten i området ble satt i fare.

Seniorforsker Karsten Friis ved NUPI og professor emeritus Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo forklarer at søndagens uro har sitt utspring i den store grunnleggende konflikten, som omhandler at Serbia ikke anerkjenner Kosovos suverenitet, mens Kosovo anser seg selv som en uavhengig stat.

BLOKKERING: Her er Nato-ledede styrker og en veiblokkering fotografert. Foto: Armend Nimani / AFP / NTB
BLOKKERING: Her er Nato-ledede styrker og en veiblokkering fotografert. Foto: Armend Nimani / AFP / NTB Vis mer

- Støttespiller for Putin

Samtidig forteller Mønnesland at Serbia fungerer som en støttespiller for Russland-president Vladimir Putin. En av årsakene til det, forteller Mønnesland, er at Serbia forventer at Russland vil støtte dem i å hindre Kosovo i å bli medlem av FN eller andre internasjonale organisasjoner.

- Russland har fungert som en internasjonal støttespiller for Serbia i alle år, deriblant i Sikkerhetsrådet. Men i vår skjedde det noe pussig: Vladimir Putin brukte Kosovo som argument for anerkjennelse av Donetsk og Luhansk, de to utbryterrepublikkene i Ukraina, sier Mønnesland og fortsetter:

- Det var en ordentlig kalddusj for serberne - som en kniv i hjertet. Dette fordi at det viser at Putin ikke er til å stole på, og at han til enhver tid gjør det som gagner Russland.

DRA: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kommer med en klar oppfordring til egne innbyggere. Video: AP. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Splitt-og-hersk-teknikk

Friis har lagt merke til en endring etter Russlands invasjon av Ukraina.

- Etter invasjonen av Ukraina har Russland blitt mer aktive i utøvelsen av en splitt-og-hersk-teknikk på Balkan. Det er veldig tydelig at Russland forsøker å bygge opp de prorussiske kreftene på Balkan, særlig i Serbia og Bosnia. Sputnik News er for eksempel et av de større mediehusene i Serbia.

- Serbiske myndigheter ønsker Russlands støtte velkommen. Serbia har utviklet seg i en mer autoritær retning de siste åra, det har vært demonstrasjoner i Beograd til støtte for Russland, og en ganske stor del av befolkningen er prorussiske og deler virkelighetsoppfatning med russiske myndigheter.

- Bør følge med

Friis sier at krigen i Ukraina ikke har påvirket konflikten mellom Kosovo og Serbia direkte.

- Men det at Kosovo og Serbia står på hver sin side av den konflikten også gjør jo ikke ting enklere.

Mønnesland oppfordrer til å følge med på utviklingen i Kosovo og Serbia.

- Det er selvfølgelig Ukraina som er viktigst nå, men man bør ikke glemme Balkan. Det er fortsatt konflikter der som ligger latent, og Balkan er en del av det spillet som Russland spiller, så man bør følge med.

HØY PRIS: Generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg ber politikerne ta sitt ansvar om å støtte Ukraina i en tale til den konservative partigruppen (EPP) i Europaparlamentet. Vis mer

Konflikten

Årsaken til at det oppsto uro ved grenseovergangene mellom Kosovo og Serbia søndag, var at Kosovo skulle innføre nye regler mandag. Reglene innebar blant annet at serbere som kommer til Kosovo med serbiske ID-kort, må skaffe seg midlertidige kort utstedt i Kosovo, og at biler med serbiske skilt måtte bytte dem ut med Kosovo-skilt.

- Dette handler om at Kosovo implementerer sin suverenitet, noe som ikke aksepteres av store deler av den serbiske befolkningen i nordlige deler av Kosovo eller av Serbia, sier seniorforsker Friis og fortsetter:

- Konflikten knyttet til dette har pågått i over 20 år, men nå har Kosovo fått en ny regjering, som kanskje er mer prinsippfaste om disse tingene enn tidligere regjeringer og forventer likebehandling mellom landene.

- Ganske alvorlig

Mønnesland er klar på at konfliktens nylige utvikling er alvorlig.

- Det er ganske alvorlig, det som har skjedd nå. Det viser at serbere i Kosovo ønsker seg et slags selvstyre i deler av Kosovo hvor serbere er i flertall, sier Mønnesland og fortsetter:

- Det viser hvor langt serbere i Kosovo er villige til å gå, og markerer at de ikke vil finne seg i å bli behandlet som innbyggere av en annen stat enn Serbia.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer