UTDANNELSEN SATT PÅ VENT: Denne uken gikk selskapet der Knut Andreas Egge Hauken jobber konkurs, og med det står 19-åringen plutselig uten lærlingplass. Mange elever faller ut av utdanning når det er utfordringer med læringplasser i private bedrifter. Foto: Privat
UTDANNELSEN SATT PÅ VENT: Denne uken gikk selskapet der Knut Andreas Egge Hauken jobber konkurs, og med det står 19-åringen plutselig uten lærlingplass. Mange elever faller ut av utdanning når det er utfordringer med læringplasser i private bedrifter. Foto: PrivatVis mer

En konkurs gjør at Knut Andreas (19) nå står uten lærlingplass. Ny rapport advarer mot «blindvei» i utdanningsløpet

- Både trasig og stressende samtidig.

- Det var ikke akkurat dette jeg ønsket meg til jul. Er det noen som trenger en lærling i anleggsmaskinførerfaget som har cirka 8 måneder igjen?

Det skriver 19 år gamle Knut Andreas Egge Hauken i et innlegg på Facebook denne uka. Ørstad-firmaet K.A. Aurstad der han hadde lærlingplass meldte onsdag at de var konkurs.

Med det ryker både jobb og utsiktene til å bli ferdig med fagbrevet neste år for 19 åringen, hvis han ikke klarer å skaffe seg en ny lærlingplass fort.

- Nei, det er både trasig og litt stressende samtidig. Det er ikke bare-bare å finne lærlingplass nå som det er vinter, sier Egge Hauken.

- Blindvei

- Det er veldig trist. Det er ingen som står klar til å ta seg av dette, sier Ragnhild Lied til Dagbladet.

Lied har ledet et utvalg som blant annet skal se på om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører.

En konkurs gjør at Knut Andreas (19) nå står uten lærlingplass. Ny rapport advarer mot «blindvei» i utdanningsløpet

I morgen legger de fram første del av sin rapport, hvor de peker på en rekke strukturelle utfordringer.

En av dem er den som nå rammer Knut Andreas Egge Hauken, samt mellom 7000 – 9000 elever årlig, som av ulike årsaker ikke får lærlingplass.

- Løpet er slik at de først har to år på skole, deretter to år som lærlinger. For noen går det langt inn i deres tredje år før de får lærlingplass, noen får det ikke før det har gått flere år. Da gir de opp. Det er veldig uheldig når vi er opptatt av at mange skal gjennomføre. Det blir nærmest en blindvei. Det er praktiske hindre som stopper dem, sier Ragnhild Lied til Dagbladet.

Tilbudet stopper

Frafallet i videregående skole har helt siden 1994 ligget på rundt 30 prosent – på tross av ulike satsinger for å gjøre noe med det.

Selv om gjennomføringen har økt noe de siste åra, ligger frafallet fortsatt på 27 prosent. Spesielt stort er frafallet på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

- Plutselig stopper tilbudet opp. Tilbudet er ikke der lenger. Det er en utfordring at tilbudet er bygget opp slik at privat sektor har ansvar for gjennomføringen, mens fylket har opptaket. I privat sektor en del områder som er konjunkturavhengige. Samtidig er det en verdifull opplæring en får. Men vi stiller spørsmål ved om et godt nok system her, sier Lied.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner mener det går rett vei på yrkesfag.

- Flere begynner og flere fullfører. Det har vært en klar økning i andelen og antallet som får læreplass, men vi er ikke i mål. Vi vil fortsette samarbeidet med partene for å få flere læreplasser. Når vi nå endrer strukturen på yrkesfag blir utdanningen mer relevant for arbeidslivet. Jeg håper det vil bidra til flere læreplasser, sier han.

Lite fleksibelt

Utvalget peker også på systemsvakheter, når elever stryker i et fag eller går ut av videregående opplæring uten å ha bestått.

De mener tilbudet er lite egnet og rigid for elver som starter på videregående skole med dårlige forutsetninger. Også for elever som starter på videregående utdanning, men finner ut at det har valgt feil og ønsker å bytte er det vanskelig.

-. Det vi slår fast er at retten til videregående opplæring er for lite fleksibel. Det er ikke mulig for en som har gått et år og finner ut at han egentlig vil ha fagutdanning å gjøre dette innen offentlig opplæring. Det er heller ikke mulig å etterutdanne seg. Til sammenlikning kan en tenke på hvordan det er på høyere utdanning, der en kan bytte flere ganger. Det mener jeg er noe vi må se på, sier hun.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Skolen er derimot god for de fleste som gjennomfører med godkjent kompetanse, finner utvalget, selv om enkelte endringer kan være å anbefale også for denne gruppen. Blant annet er mange kritiske til at obligatorisk engelsk avsluttes allerede etter første året på videregående.

- Det har vi fått mye tilbakemeldinger på, særlig fra elever. De mener det er uheldig at det bare er første året, når dette er noe en har behov for både i arbeidslivet og i mange studier.

- Paradoks

Også kunnskapsminister Jan Tore Sanner har merket seg dette poenget.

- Jeg har selv helt siden jeg selv gikk ut av videregående på midten av 80-tallet, lurt på hvorfor en slutter med obligatorisk engelsk etter ett år. Samfunnet vårt krever stadig bedre engelskkunnskaper. Da er det et paradoks at undervisningen opphører etter et år. Jeg mener vi må se nærmere på engelskfaget, og at det kan være aktuelt å utvide det obligatoriske engelsktilbudet, sier han om rapporten han formelt får overlevert i morgen.

- Rapporten stiller mange viktige spørsmål. Den gir et kunnskapsgrunnlag for å fortsette et helt nødvendig reformarbeid. Nå ønsker jeg åpen debatt om de svakhetene Lied-utvalget påpeker. Løsninger vil vi vurdere når Lied-utvalget presenterer sine forslag til endringer, i desember 2019, sier Sanner.