- En kopp te, Marcel?

At Marcel Proust fikk penger av sin far til å gå på horehus, er bare en av flere pikante avsløringer i Henrik H. Langelands nye bok om den store franske forfatteren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Langeland tar sats og bøyer seg over bordet på Theatercaféen, midt i beste lunsjtid:

- Selve handlingen, det å dyppe et klissent kakestykke i en varm tekopp, har mange betydninger. Det er jo et opplagt seksualsymbol...

- Ikke helt opplagt...

- Det å ta en kopp te, prendre le thé , er i fransk sjargong betegnelsen på et homofilt samleie. Ifølge Julia Kristeva, som har gjort omfattende litterære studier av madeleinescenen, er dypping av brød i urin et homoseksuelt ritual.

- Nå er vi nokså fjernt fra det borgerlige liv?

- Nei da, menneskene som levde i fin de sihcle, i overgangen til det 20. århundre, hadde nok et litt annet syn på seksuallivet enn oss. Se på Prousts egen familie. Faren var lege og bekymret for sønnens hang til onani. Han ville avvenne Marcel fra denne uvanen, så han sendte sønnen på bordell.

- Hvordan vet du det?

Et brev

- Marcel skrev et brev til bestefaren sin. Det lyder:

«Jeg har et slikt behov for å bli kvitt min uvane med å onanere at pappa ga meg ti francs for å gå på bordell; men for det første presterte jeg i min opphisselse å knuse en nattpotte (tre franc), og for det andre klarte jeg på grunn av den samme opphisselsen ikke å knulle [baiser]. Det ble altså til at jeg som vanlig tømte meg for ti franc og i tillegg kommer de tre franc for potten. Men jeg våger ikke å spørre pappa om penger en gang til så raskt.»

Langeland har ikke bare skrevet bok om «@ la recherche du temps perdu» . Han arbeider også med en doktorgrad om Proust:

- «Verdens litteraturhistorie» fra Cappelen bruker sju sider på Proust, med mye om kjærlighet og kaker, ikke ett ord om homofili?

- Hele andre del av «På sporet», i hvert fall fra bindene «Sodoma og Gomorra», er full av homoerotiske referanser; de blir en del av dikterens vei mot menneskelig erkjennelse, bort fra barndommens uskyld.

- Den var kanskje ikke så uskyldig, denne barndommen heller?

- Det vet vi ikke noe sikkert om. De erotiske overtonene mellom mor og sønn er tydelige i Prousts tekst. To brev han seinere skrev til Marie Nordlinger og hertuginnen av Noailles i dyp sorg over morens død, er ødelagt uavhengig av hverandre. De var for intime.

- «Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs» lyder som et mantra gjennom 3700 trykte sider. Og slik ser vi dikteren også, liggende i sengen og memorere den tapte salighet?

Frelse

- Proust var en svekling... Han var tynn og blek og led av astma. Men han klarte å dyrke det selskapelige snobberiet, og spiste fram til det siste sin middag på Ritz. Og det er riktig at han tilbrakte store deler av dagen til sengs.

Men, og det som vekker vår ærefrykt, er at når hans store litterære prosjekt tar form, da forsaker han alt og alle, han isolerer seg i sitt korkbelagte værelse. Dandyen blir dikter og skriver livet av seg.

- Det handler om det, å skrive sitt liv?

Henrik H. Langeland formulerer det slik: «På sporet av den tapte tid» er destruksjonen av et menneske og konstruksjonen av ei bok. Proust forener liv og verk i et livsverk. Det kostet ham helsen, det kostet ham vennskap, og det kostet ham til slutt livet.

Proust utforsker alle de veier som leder til oppdagelser av nye aspekter ved virkeligheten. Og det skjer gjennom vanebrudd, ved at vi bryter med vår måte å betrakte omverdenen på. Slik avdekker Proust kjærlighetens, selskapslivets og kunstens hemmeligheter.

«På sporet av den tapte tid» er en omhyggelig utforskning av menneskets plass i verden. Gjennom oppstandelsen (ved smaken av madeleinekake og lindete) bæres budet om at sannheten og frelsen i siste instans finnes i kunsten.

PÅ SPORET:Henrik H. Langeland har skrevet bok om Marcel Proust. Og på Theatercaféen i Oslo fornemmer han en duft av det parisiske fin de siècle.Foto:LARS EIVIND BONES