Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En krig om historien II

BLODIG ÅRHUNDRE: Utenlandske journalister er stengt ute fra Kosovo, men rapporter om serbiske massakrer, etnisk rensning, voldtekter og plyndring siver ut fra den krigsherjede provinsen. Slik var situasjonen i oktober 1912 i begynnelsen av Kosovos blodige århundre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Serberne i det gamle Serbia, i sin nasjonale bestrebelse på å endre etnografisk statistikk som ikke er i deres fordel, driver rett og slett en systematisk utrydding av den muslimske befolkningen, skriver den ukrainske avisa Kievskaja Mysls utsendte medarbeider, Lev Bronshtein. I historiebøkene er han kjent under navnet Leo Trotsky.

Våpen i hånd

Hans rapport ble sendt fra Kosovo under den første Balkan-krigen, som startet 8. oktober 1912. Albanerne i Kosovo hadde da selvstendighet fra tyrkerne i Det ottomanske riket innen rekkevidde. Siden 1910 hadde de kjempet med våpen i hånd mot regimet i Istanbul.

En allianse av Serbia, Montenegro, Bulgaria og Hellas ville drive tyrkerne fra Balkan. Kongedømmet Serbia og Montenegro satte inn store styrker mot både tyrkere og albanere i Kosovo. Datidas Arkan, general Bozo Jankovic, fikk frie hender til å slakte ned alle som sto i veien for serbisk kontroll over Kosovo.

«Byen (Prizren) ligner et Dødens kongedømme. De (general Jankovics styrker) banker på dørene til albanske hus, tar mennene og skyter dem,» rapporterte den katolske biskopen Lazër Mjeda 24. januar 1913.

Kolonisering

Under 1. verdenskrig okkuperer Østerrike Kosovo, og albanerne ser sitt snitt til blodige hevnaksjoner mot serberne. De oppnår ingenting. Når krigsoppgjøret er ferdig, er Kosovo en del av kongedømmet Serbia, Kroatia og Slovenia. Serberne styrer provinsen med panser, beslaglegger albansk jord og sender inn 100000 serbiske og montenegrinske nybyggere.

I 1939 åpner nok en utenlandsk okkupasjon for albansk hevn: Under italiensk og tysk okkupasjon går væpnede bander berserk mot serbiske sivile og fordriver ifølge tyske tall 40000 serbere. Serbiske historikere mener 100000 ble fordrevet.

Strategien som styrer albanernes etniske rensning, blir lagt i et møte mellom albanske ledere og den tyske generalen Eberhardt 21. april 1941.

I Kroatia tortureres serbere til døde av fascistene. Metodene ryster selv Josef Goebbels, som griper inn og ber dem ta til vettet.

Til tross for at 40000 albanere deltok i Josip Broz Titos partisanhær i kampen mot Hitler, har kosovoalbanerne fått stempel som femtekolonister av serbiske nasjonalister, et bilde som manes fram i dag.

I 1945 tar Tito makten i Jugoslavia og innfører den føderale republikken. Kosovo får ikke republikkstatus, men blir et autonomt område innenfor republikken Serbia. Albansk anerkjennes som offisielt språk, konfiskert jord blir levert tilbake og de fordrevne serbiske kolonistene får erstatning i form av jord andre steder i Serbia. Albanerne blir en større og større majoritet på grunn av befolkningsvekst og serbisk utvandring.

- Hvorfor har 370000 montenegrinere en egen republikk, mens 1,2 millioner albanere ikke engang har full autonomi? spør den ledende kosovoalbanske kommunisten Mehmed Hoxha i april 1968. 27. november det året starter demonstrasjonene for republikkstatus i Pristina.

Tito gir etter, og i 1974 gir han endelig Kosovo de facto, om enn ikke juridisk, status som republikk.

Kakerlakk

Midt i suppetallerkenen ligger det en kakerlakk og flyter. Den kosovoalbanske studenten blir rasende, og hiver hele matbrettet i gulvet. Det er 11. mars 1981 i matsalen på universitetet i Pristina. Det starter som en protest mot dårlig mat og elendige forhold ved universitetet. Ute i gatene, som er fulle av fotballfans på vei fra kamp, blir det en generell kamp for bedre levekår. Opptøyene varer hele natta.

To uker seinere er Pristina vitne til de første nasjonalistiske demonstrasjonene med krav om alt fra juridisk status som republikk til forening med Albania. Myndighetene svarer med å arrestere 52000 mennesker. I den fiendtlige stemningen velger flere og flere serbere å reise fra Kosovo.

I Serbia starter akademikere, forfattere og enkelte politikere å finslipe den nasjonalistiske historieskrivningen. På denne scenen trer Slobodan Milosevic inn 24. april 1987.