En lady på scenen og en i garderoben

Det knitrer stivt i blonder, silke og sateng. Norske skuespillere er forvandlet til engelsk overklasse, med herrene i stilfull sjakett og damene i hatter som enorme satellitter - et ekte snobbetreff på Ascot verdig. Prøvene til høstens forventede storsuksess, «My Fair Lady», på Operaen er i full gang og i hovedrollen om fattigjenta som skal forvandles til en fin fornem dame finner vi venninne Aina Oldeide og Helga Botnen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er første kostymeprøve på «My Fair Lady», og settet til Aina Oldeide, er først ute og hun entrer garderoben, nysminket og ferdig påkledd.

- Eg og vil, sutrer den andre Elizaen, Helga Botnen, spøkefullt og er spillesugen som aldri før. Men Helga må pent vente et par dager før hun får på seg Eliza-utstyret.

- Det er en skikkeleg opptur å få på seg kostymene. Eg er liksom ikke meg sjøl lenger, sier Aina.

Dialekthjelp

De to vestlandsvenninnene alternerer i hovedrollen som fattigjenta Eliza. At de om ei knapp uke skal stå på scenen og snakke østlandsdialekt med oschlo-lyd og tjukk l à la beste østkant, og dannet bokmål med spiss s og trykket på riktig stavelse, kan virke utrolig når skarre-r-ene fyker gjennom rommet.

- Vi har arbeidet mye med dialekten. Har blant annet fått hjelp av en språkkonsulent. Dessuten har vi nok et medfødt imitasjonstalent, sier Helga.

Tør ikke se

De to venninnene, kollegene og rivalene unngår hverandres prøver.

- Vi er ikke skikkelig i gang med våre egne Elizaer ennå. Hvis vi ser på hverandre, er vi redde for å bli påvirket, at vi begynner å imitere hverandre. Det er lett å synes at den andre gjør jobben mye bedre enn en selv. Det er ikke sunt, men vi er veldig nysgjerrige på hvordan den andre gjør det, innrømmer Helga.

Dinosaurer i magen

Og de er ikke bare nysgjerrige. Premierenervene har også begynt å melde seg. Første gjennomgang med kostyme er stort. Temperaturen i garderoben nærmer seg det berømte kokepunktet.

Wenche Foss stikker hodet inn, vifter med en enorm hatt hun skal bruke i Ascot-scenen, og forteller at de har snakket om Aina og Helga i radioen.

- Jeg har hørt så mye skryt av dere, stråler hun og seiler videre bortover korridoren.

Regissør Hilde Andersen trekker Aina til side et øyeblikk, for å gi noen siste råd før Eliza skal inn på scenen.

- Husk å si schnakke, schnakke, SCHNAKKE! Tenk på stemmevolum og rytme. Ikke for fort, formaner regissøren.

- Jeg har ikke sommerfugler i magen, men dinosaurer av gelé, grøsser Aina.

Scenen lokker

Så tikker klokka mot prøvetid. Aina jager samtlige ut av garderoben. Hun må varme opp stemmen og roe ned pulsen før hun skal inn på scenen.

- Lykke til. Stå på, sier Helga oppmuntrende.

Blikket trekkes lengselsfullt mot kulissene når hun går forbi scenen og salen. Men nei. Hun skal ikke se. Snart er det hennes tur.