En liberal nasjonalisme

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Med valget i Nederland onsdag er enda et høyrepopulistisk parti ført nærmere makten i Europa. Avdøde Pim Fortuyns parti ble nest størst. Fra før er Jörg Haiders parti i Østerrikes regjering, i Danmark og Portugal støtter regjeringen seg til høyrepopulistiske partier, i Italia er mediemogulen Silvio Berlusconi statsminister med støtte fra fascister og nasjonalister, og for en måned siden kom Le Pen på andreplass i første runde av det franske presidentvalget.
  • Høyrepopulismen viser at europeisk politikk er i endring. Høyre- venstre-aksen fanger ikke opp de nye problemene. Høyrepopulistene spiller på fravær av ideologi. De tilbyr en samling med raske politiske løsninger som ofte er i innbyrdes motstrid, slik tilfellet er med vårt eget Fremskrittsparti. Dermed høster de stemmer fra velgere med stikk motsatte ønsker og interesser.
  • Bølgen av høyrepopulisme skal ikke overdrives. Partiene får sjelden mer enn 20 prosent av stemmene, og Le Pens skjebne i andre valgomgang er betegnende: Da valget sto for eller imot nasjonalisme og fremmedfiendtlighet, hadde Le Pen ingen sjanse. Det var de andre partienes uenighet som ga ham spillerom. Høyrepopulismen kan følgelig vise seg fruktbar: den kan vekke de andre partiene til å innse at politikken etter den kalde krigen har fått andre problemer å stri med, og til å se at de bindes sammen av et felles verdigrunnlag som ikke populistene deler.
  • Nasjonalfølelsen og nasjonalismen er en fane som høyrepopulistene benytter for å tilgrumse de reelle problemene vi står overfor i globaliseringens tidsalder. At integreringen er problematisk og at det finnes kriminelle blant alle lands utlendinger, er ikke noe tegn på at den opprinnelige befolkningen er uten plett og lyte, eller at innvandrere som sådan er kriminelle.
  • Den norske nasjonalismen har vist en enestående evne til å la stadig nye befolkningsgrupper bli del av et liberalt fellesskap. Det må i en flerkulturell virkelighet være tuftet på felles lovgrunnlag, ikke på en bestemt nasjonal kultur. Dette skulle vi i Norge ha de beste muligheter til å forstå. Gårsdagens feiring var en feiring av Grunnloven. Rett forstått vil vår nasjonaldag derfor styrke den liberale forståelse av nasjonalstaten og det verdigrunnlaget som marginaliserer høyrepopulismen.