SKIVEBOM: Den nyutnevnte politidirektøren Øystein Mæland, er ufrivillig blitt VGs skyteskive i kampen mot surrogati. Foto: Scanpix.
SKIVEBOM: Den nyutnevnte politidirektøren Øystein Mæland, er ufrivillig blitt VGs skyteskive i kampen mot surrogati. Foto: Scanpix.Vis mer

En lovlig handling blir ikke ulovlig fordi VG ikke liker den

Marie Simonsen kommenterer surrogati og følelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE FLESTE ER ENIGE om at vi ikke kan ha en politidirektør som driver menneskehandel. Politiets øverste sjef må ha rent rulleblad. Han bør heller ikke ha begått lovbrudd i utlandet.

Selvfølgelig innfrir landets nye politidirektør disse grunnleggende kravene. Likevel fortsetter debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen i gårsdagens VG å beskylde ham for kjøp og salg av barn.

Årsaken til det grove personangrepet er at Øystein Mæland har fått ett barn ved hjelp av surrogati og venter ett til. Surrogati er forbudt i Norge, men lovlig i USA. Det er ikke forbudt for nordmenn å være foreldre som resultat av eggdonasjon eller surrogati. Mæland har med andre ord ikke gjort noe ulovlig. At Skarsbø Moen har moralske anfektelser i forhold til surrogati, endrer ikke på det.

DEBATTEN OM SURROGATI er ømtålig. Det handler om dypt personlige valg, og det angår mange barn som allerede er kommet til verden og Norge ved hjelp av surrogati. Indirekte reiser den også spørsmål som berører både adoptivbarn og barn som er født ved hjelp av assistert befruktning.

Det betyr ikke å legge lokk på debatten, eller at man ikke kan ha legitime innvendinger, men det bør være mulig å diskutere saken på en måte som alle kan leve med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKARSBØ MOEN ER BEKYMRET for utviklingen av et kommersielt surrogatmarked som utnytter kvinner i fattige land. Det bør alle være. Det er en viktig grunn til at Norge må se på lovverket rundt surrogati på nytt, slik Audun Lysbakken har lagt opp til. I Nederland har man for eksempel gode erfaringer med ikke-kommersiell surrogati, og en meningsmåling fra Helsedirektoratet viser at et flertall i Norge er for en slik ordning.

Noen mener likevel, i likhet med Skarsbø Moen, at surrogati er naturstridig, fordi det bryter båndet mellom mor og barn. Hun kunne ikke selv tenke seg å gi fra seg et barn og mener «kvinnens reaksjonsmønster er innstilt på å beskytte barnet».

PERSONLIGE FØLELSER OG MORAL er relevant inntil et visst punkt. I verdidebatter er saklig argumentasjon ikke så rent sjelden et skalkeskjul for nettopp det. Men det er tvilsomt om man uten videre kan allmenngjøre sine følelser. Andre kvinner ser det som en tjeneste overfor barnløse.

Surrogati er heller ikke et nytt fenomen som bare skyldes at homofile ønsker seg barn, slik Skarsbø Moen fremstiller det, men en mulighet for alle som av forskjellige årsaker ikke kan få barn.

NÅR SKARSBØ MOEN SAMMENLIGNER all surrogati med trafficking, menneskehandel, forutsetter hun at det har skjedd mot surrogatmorens vilje, eller ved grov utnyttelse av kvinner i nød. Det er organisert kriminalitet på linje med organhandel. Spranget derfra til lovlig surrogati i et gjennomregulert helsevesen som det amerikanske, er svært langt.

 Det er vanskelig å unngå at debatten om surrogati og barnløshet blir personlig, men den må kunne foregå uten å tillegge motparten de verste motiver. Å være åpen for surrogati er ikke ensbetydende med at man ønsker å utnytte fattige indiske kvinner.

BEKYMRET: - Når Skarsbø Moen sammenligner all surrogati med trafficking, menneskehandel, forutsetter hun at det har skjedd mot surrogatmorens vilje, eller ved grov utnyttelse av kvinner i nød. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
BEKYMRET: - Når Skarsbø Moen sammenligner all surrogati med trafficking, menneskehandel, forutsetter hun at det har skjedd mot surrogatmorens vilje, eller ved grov utnyttelse av kvinner i nød. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer