En lovsang til Odda

I sin første roman, den høyst leseverdige «Bikubesong», skildrer Grytten beboerne i en arbeiderbolig i Odda med humor, medfølelse og innlevelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Etter ei dikt- og fire novellesamlinger slår Frode Grytten i høst til med sin første roman. I alle fall vil forfatter og forlag ha oss til å tro det.

Men også denne boka likner mest på ei novellesamling, med korte, frittstående tekster, i alt 24 av slagsen, og uten noen form for sammenbindende plott eller handling. Når sjangerbetegnelsen likevel kan godtas, skyldes det at samtlige tekster og personer har tilknytning til et bestemt sted - husblokka Murboligen i Odda, en arbeiderbolig som visstnok skal ligge akkurat der den ligger i romanen, midt i hjertet av dette myteomspunne industristedet, men som neppe har vært befolket av de menneskene som Grytten lar oss bli kjent med.

Men den enheten som faktisk finnes, konstitueres på et dypere plan. Her brukes blokka som sinnbilde på et samfunn i miniatyr, et miljø og et kollektiv der alle er underlagt de samme miljøpåvirkningene slik de lever med summingen fra fabrikken som det evige bakgrunnsakkompagnement til hverdagens mangehånde gjøremål - «stedets lågfrekvente, nesten lydlause hjarteslag» - der drømmer og feilslåtte håp, seirer og nederlag, har sin bakgrunn i de samme gatene og på den samme kinoen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer