HØYT RESPEKTERT: Hermod Skånland døde på Fagertun sykehjem i går. Her fotografert i 1993. Foto: Erik Johansen/Scanpix
HØYT RESPEKTERT: Hermod Skånland døde på Fagertun sykehjem i går. Her fotografert i 1993. Foto: Erik Johansen/ScanpixVis mer

En måteholden og uavhengig folkeopplyser

Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland ble husket som en nøktern og uavhengig pengeforvalter og folkeopplyser som jobbet for å gi Norges Bank en friere rolle fra regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hermod Skånland døde på Fagertun Sykehjem i Oppland lørdag. Han ble regnet som en av sin generasjons mest fremtredende sosialøkonomier, ifølge Store norske leksikon. Skånland var nærmest selvskreven som sentralbanksjef da han tiltrådte i 1985.

I sine ni år i vervet la han stor vekt på å gi Norges Bank en mer selvstendig rolle. Selv om han hele tiden var medlem av Arbeiderpartiet, vek han aldri tilbake for å kritisere partiets politikk når det trengtes.

Da Skånland gikk av, betegnet da- og nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ham som en høyt respektert og fremragende sentralbanksjef. Også fra høyresiden fikk han gode attester som uavhengig og med god integritet.

- Det som kjennetegner ham, er en utrolig faglig dyktighet, uttalte Johnsen.

Kritikk for byggesprekk Skånland kom i stormvær da regnskapet for Norges Banks nybygg løp løpsk. Norges Banks nybygg i Oslo ble i 1975 beregnet til 200 millioner kroner, men endte opp over to milliarder kroner dyrere da det sto ferdig i 1986. Sentralbanksjefen satt selv som formann i byggestyret.

Han fikk kraftig tverrpolitisk kritikk for saken i Stortinget 22. oktober 1991. I fire timer ble han utspurt i det som av VG ble betegnet som den mest grunnleggende utskjelling som er blitt noen norsk embetsmann til del fra Stortingets talerstol. Skånland avviste imidlertid kravet om sin avgang.

Skånland var også lenge tilhenger av en fast, norsk kronekurs uavhengig av den europeiske valutaen. Men samtidig som byggesaken pågikk hadde også norsk valuta en hard tid, og Skånland måtte la krona flyte.

Da han gikk av ved årsskiftet 1993-1994, bidro 26 personer fra inn- og utland, deriblant statsminister Gro Harlem Brundtland, i et 433 siders festskrift til Skånland. Tittelen var «Stabilitet og langsiktighet», og han ble hyllet for sin rolle som rådgiver og folkeopplyser.

Jappebegrensning Flere, blant dem daværende fylkesmann Kåre Willoch, mente imidlertid at Skånland burde gjort mer for å begrense kreditteksplosjonen i 1985 og 1986 - som medførte kraftig nedgangskonjunktur året etter.

- Gjennom enorme utlån til bankene bidro Norges Bank sterkt til den utlånsfesten vi betaler regningen for den dag i dag. Det interessante spørsmålet er om sentralbanksjef Hermod Skånland burde gjort mer, protestert kraftigere og sørget for høyere rente, for å begrense frisleppet, mente Willoch og høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.

Utover i sin periode som sentralbanksjef lyktes han imidlertid mer med løsrivingen, noe som medførte at Norges Bank sto friere i å justere renten etter konjunkturen - og ikke politisk fastlagte nivåer. På tross av en hektisk begynnelse på 1990-tallet, kom Skånland ut av sine to siste år med noen av Norges Banks største overskudd noensinne.

Etter karrieren i Norges Bank var han professor ved Handelshøyskolen BI i ti år. Han fortsatte også å bidra aktivt i den pengepolitiske debatten.

Hermod Skånland sovnet stille inn på Fagertun sykehjem i Gran kommune klokken 11 lørdag formiddag, 85 år gammel, ifølge Aftenposten.
(NTB)