En mer global globalisering

Globalisering som fenomen har vært med på å gjøre verden til et bedre sted å leve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdensbankens møte i Oslo er over. Jeg vil gi ros til politi og demonstranter for at det ble en fredelig foreteelse. Det forhindrer ikke at jeg fortsatt mener demonstrantene tar grunnleggende feil når de tegner et bilde av globaliseringen som den store, stygge ulven og forsøker å gjøre de store, internasjonale institusjoner til de verste blant de verste.

Jeg mener at globalisering som fenomen har vært med på å gjøre verden til et bedre sted å leve. Dernest er jeg av den oppfatning at globaliseringen må gjøres mer global, slik at flere mennesker kan oppleve vekst og utvikling. Da er Verdensbanken og andre internasjonale organisasjoner viktige redskaper.

Globaliseringen har gjort oss alle rikere. Noen studier viser at mellom 1965 og 1998 har den rikeste femtedelen av verdens befolkning økt sin inntekt med 75 prosent, mens den fattigste femtedelen har økt inntekten med mer enn 100 prosent På 1990-tallet har antallet ekstremt fattige blitt redusert fra 1,3 mrd. til 1,2 mrd. mennesker. Dette er én del av bildet. Samtidig står vi overfor formidable utfordringer flere steder i verden, både i forhold til økonomisk og demokratisk utvikling. Fortsatt lever 2,8 mrd. mennesker av mindre enn 2 dollar om dagen. Og fortsatt krenkes grunnleggende menneskerettigheter hver eneste dag.

Fatalt

Det ville være fatalt hvis vi trekker den slutning at globaliseringen må stanse opp for å løse de problemene vi står overfor. Hovedproblemet for de landene hvor problemene er størst, er jo nettopp at de ikke har tatt del i globaliseringen. Det har skjedd enten fordi landets egne styresmakter har forhindret det, eller fordi den rikere del av verden har stengt dem ute.

Det finnes en klar sammenheng mellom frihandel, markedsøkonomi og demokrati på den ene siden og økt velstandsutvikling på den andre siden. En studie som tar for seg utviklingen i 117 land mellom 1970 og 1989, viser at den økonomiske veksten var mellom 3 og 6 ganger høyere i land med liberale handelsregimer enn i proteksjonistiske land. Utviklingsland med åpen handel hadde i snitt en årlig økonomisk vekst på 4,5 prosent i den samme perioden, mens utviklingsland med restriktiv handelspolitikk hadde en årlig vekst på bare 0,7 prosent

Positiv

Samarbeidsregjeringen har et positivt syn på de muligheter globaliseringen gir, både for vårt eget land og for andre. Vi er i gang med å forbedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge, blant annet ved å innføre nulltoll for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). Også utviklingsland utenfor MUL-gruppen gis bedre handelsvilkår, herunder en viss økning av markedsadgangen for landbruksvarer.

En helhetlig utviklingspolitikk må omfatte både handelsliberalisering og direkte bistand. Budsjettet for 2002 innebærer en kraftig satsing på bistand. Målet er å øke bistanden gradvis til 1 prosent av BNI i 2005. Dette skjer samtidig som vi legger større vekt på den nasjonale politikken som føres i utviklingslandene, og vi vil stille krav til godt styresett i utviklingssamarbeidet.

Styrke

For å gi gode svar på de utfordringene vi står overfor, må vi heller styrke, og ikke svekke, det internasjonale samarbeidet. For eksempel er Verdens handelsorganisasjon en viktig global organisasjon. Grunnprinsippet er handel uten diskriminering, hvilket betyr at Norge ikke kan gi gunstigere vilkår til USA enn til Angola. Med Kinas inntreden er organisasjonen nå virkelig global, og dekker størsteparten av verdenshandelen. Verdensbanken er internasjonalt den viktigste utviklingsaktør. Banken er en av de viktigste kilder for finansiering av utvikling, utdanning og kampen mot hiv/aids. Banken er dessuten en forkjemper for godt og demokratisk styresett.

Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan vi møter de utfordringene vi står overfor. Det synes imidlertid klart hva vi ikke skal gjøre. Vi må for all del ikke lulle oss inn i en drøm om at verden var et bedre sted da troen på reguleringer og sentraliserte løsninger var sterkest. Til tross for at situasjonen synes dyster enkelte steder, har økt globalisering, mer frihandel og styrking av demokratiet brakt oss i riktig retning. Vår utfordring nå er å gjøre globaliseringen global, slik at flere mennesker kan oppleve den fremgang enkelte av oss har blitt til del.