En mistenkelig person

Navn: Berge Ragnar Furre Alder: 62 Yrke: Professor, overvåkingsobjekt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Berge Ragnar Furre fylte 60 år, slo Sosialistisk Venstreparti, Teologisk Fakultet og Det norske Samlaget på nokså enestående vis sine pjalter sammen for å feire ham. Det er i grunnen en god oppsummering av mannen som Overvåkingspolitiet tror har vært en trussel mot landets sikkerhet siden han var på studentbesøk i Øst-Tyskland i femtiårene.

Nylig spilte han også en slags hovedrolle i en ny, vanskelig tilgjengelig, men absolutt konspiratorisk utgivelse av radarparet Hans Henrik Ramm og Johan M. Setsaas under den utspekulerte tittelen «De var Furre var». Forfatterne hevdet der at de ved deduksjonsmetoden er kommet til at det egentlig var en «fjerde» hemmelig tjeneste i Norge med opprinnelse i det gamle spionnettverket i Arbeiderpartiet, som hadde fått plassert Berge Furre i Lund-kommisjonen.

«Eg er 62 år, og synest det var på tide at nokon skreiv ei bok om meg. Men eg likar ikkje sjangeren,» sa Berge Furre om den boka. Trolig tar han det med den samme type flegma om overivrige Overvåkingspolitifolk har gransket POT-granskeren hos alle de såkalt «samarbeidende tjenester».

Sammen med Finn Gustavsen skapte Furre politisk furore da de to gikk ut og opplyste offentligheten om vedtak Stortinget hadde fattet i hemmelig møte. Det gjaldt selvsagt Norges særdeles omfattende samarbeid med USA i innsamlingen av informasjoner og overvåkingen av daværende Sovjet.

Sosialistisk Folkeparti som ble til Sosialistisk Venstreparti ble stiftet med «Den tredje vei» i utenrikspolitikken som sentrale fanesak, altså med brodd både mot Sovjet og USA. Men ettersom flere av de sentrale politikerne var ekskludert av Arbeiderpartiet, ble partiet og dets ledere satt under en overvåking som ikke alltid var like diskret.

Men POT var sikkert diskret til stede i Det norske teateret på den store fellesmottakelsen på 60 års dagen. Hvordan det lød i POTs ører at Berge Furre «er den beste utenriksministeren vi aldri fikk, og det mest talentfulle paveemne,» kan vi bare forestille oss.

Men det er historiker han er, med professorat i Tromsø. Født på Finnøy i Rogaland og av legning aldri fjern fra det beste i gudstroen slik den fantes i Ryfylke. Han var et spennende, men også naturlig, valg da redaktøren i Stavanger Aftenblad, Thor Bjarne Bore, skulle finne forfatteren til boka om avisas grunnlegger, presten Lars Oftedal, som ga etter for kjødets lyst, mistet prekestolen og skaffet seg en ny i form av en avis.