En moderne spøkelsesby

For få år siden var gruvebyen Pyramiden på Svalbard en av Russlands kanskje best ivaretatte små landsbyer. I dag står den alene og forfaller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PYRAMIDEN (Dagbladet): Malplasserte moderne boligblokker ruver opp av villmarka ved Billefjorden på Svalbard.

Ved første øyekast kan det se ut som en vakker bosetning, preget av urban arkitektur med høyreiste boligblokker i murstein og tre.

Men menneskene mangler. På det meste bodde det 1400 mennesker i den lille landsbyen.Måsene som har okkupert boligblokkene er eneste tegn på liv i den lille byen, sammen med en fjellrev som har forvillet seg ned til sjøen.

-  Vemodig

Det er bare sju år siden den russiske bosettingen fikk beskjed om å pakke samme og forlate Pyramiden. Området som har vært bosatt siden 1910 ble seinhøsten i 1998 totalt forlatt. De siste beboerne ble hentet ut med båt etter at gruvedriften i byen ble lagt ned. Siden har det vært stille.

Flyttingen er preget av hastverk. I leilighetene ligger puter og madrasser, flere vegger er pyntet med avisutklipp og i gangene står skiutstyr. I hjørnene har potteplantene for lengst visnet og blitt gule.

Mye har også rukket å forfalle på få år. Ruter er knust, gatene flommer over av vann, og rørsystemene råtner bort.

I det toppmoderne svømmeanlegget som ble bygd på slutten av 80-tallet har flisene for lengst slått sprekker og rast ned i gulvet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En moderne spøkelsesby

-  Det er så kaldt her oppe at det går utrolig fort når varmen blir slått av. Fundamentene gir bare etter. I tillegg har byen vært utsatt for en del vandalisme av så vel turister som av innbyggere på Svalbard. Nå har sysselmannen satt opp skilt, men det hjelper ikke så mye, mener Torfinn Kjærnet, han er bergmester på Svalbard og kjenner godt til spøkelsesbyens historie.

-  Til å være en russisk bosetning var boligene her av veldig god standard, derfor er det veldig synd å se hvordan det nå er blitt. Man drev heller ikke bare gruvedrift her, man hadde gård og gjødselen fra dyrene gjorde at det var svært frodig til å være Svalbard, forteller Kjærnet.

Foran Lenin-statuen i paradegata mitt i sentrum var også den eneste gressplenen på Svalbard. Bak den ligger idrettshallen, i motsatt ende skole og barnehage. Det lille samfunnet hadde også eget drivhus.

-  Det er vemodig å se hvordan det nå er blitt. Det var alltid veldig hyggelig å komme hit til denne isolerte plassen. Folkene var veldig åpne og trivelige, forteller Kjærnet, som besøkte byen jevnlig fra slutten av 80-tallet.

Operafjell-ulykken

Kullgruva i Pyramiden hadde lenge vært lite lønnsom da avgjørelsen om å stenge ble tatt.

Men det som trolig framskyndte avgjørelsen var den katastrofale flyulykken i Operafjellet to år tidligere.

29. august 1996 ble et russisk Tupolev-fly meldt savnet under innflyging til Svalbard lufthavn. Ulykken var den største flykatastrofen på norsk jord noensinne, og 141 russiske og ukrainske gruvearbeidere på vei til vaktskifte i Pyramiden og Barentsburg omkom.

-  Det var en tragisk katastrofe, og den ga hele den russiske tilstedeværelsen på Svalbard en kraftig trykk. Folk i Russland begynte å spørre seg hva i all verden man hadde å gjøre her oppe, forteller Kjærnet.

At det var kull igjen i gruva i Pyramiden betydde mindre og mindre.

-  Kullet i Pyramiden var dessuten eldre enn i Svea, Barentsburg og Longyearbyen, og sånn sett litt dårligere i kvalitet. Gruva ligger dessuten høyt oppe, er vanskelig tilgjengelig og teknisk vanskeligere å hente ut. Det gjorde kostnadene høye. Russerne så seg ikke lengre tjent med å opprettholde driften, forklarer Kjærnet.

I dag ligger altså Pyramiden, som har fått sitt navn etter fjellet bak byen, ensom. Det er heller ingen planer for hva man skal gjøre med byen.

Kan lite gjøre

-  Planene for pyramiden er egentlig ingen. De har hatt noen tanker om turisme og litt forskjellig, men foreløpig har ingenting skjedd, sier Kjærnet.

Den russiske konsulen på Svalbard, Aleksandr A. Antipov, syns selv det er trasig at den tidligere så stolte bosettingen ligger ubrukt.

-  Personlig synes jeg det er veldig dårlig at byen bare står forlatt og ikke kan brukes til noe. At det forfaller er trasig. Infrastrukturen, vannrør, alt ødelegges, fastslår konsulen, som så seint som i fjor besøkte den forlatte byen sammen med Norges miljøvernminister Børge Brende.

Men selv mener han det er lite han kan gjøre for å stoppe forfallet. Det er investert store summer i det forlatte gruvesamfunnet, som i dag lider under Sovjetunionens fall.

-  Det er Trust Arktikugol som eier området. Da Sovjet besto hadde vi nok makt til å kunne framtvinge aktivitet på området, og kreve at det ble tatt vare på. Men konsulatet har ikke slik makt lengre, det er lite vi kan gjøre, forklarer Antipov.

Barentsburg neste?

I dag er man i ferd med å avvikle gruvedriften også i den andre russiske bosettingen på Svalbard, Barentsburg. Men selvskapet Trust Arktikgol har planer om ny gruvevirksomhet i samme området.

-  Per i dag er kull igjen for mellom fire og seks års drift i Barentsburg. Det er hva man må ha for å starte opp den nye planlagte gruva i Colesbukten, forteller Kjærnet.

Men foreløpig er det ikke på det rene at selskapet får bygge ny gruve.

-  De har fått bevilget penger av en statlig kommisjon til å starte opp, men den ble oppløst av Putin. Nå er en ny kommisjon satt ned for å avgjøre det, sier Kjærnet.

Med ny gruve unngår man at Barentsburg blir den neste spøkelsesby på Svalbard.

-  Den nye gruva er planlagt bare 15 kilometer fra Barentsburg, så de vil bruke den bosettingen de allerede har. Det er allerede søkt sysselmannen om å få bygge vei fra Barentsburg til den nye gruva, forteller han.

Men konsulen Antipov er kritisk til videre russisk gruvedrift på Svalbard.

-  Det koster Russland veldig mye penger å drive med kull her oppe, men det må løses på et økonomisk nivå. Det er et veldig vanskelig spørsmål, men jeg mener kanskje man bør satse på turisme isteden. Det driver de med profitt i Longyearbyen, hvorfor skulle vi ikke få det til i Pyramiden og Barentsburg også, spør konsulen.

UTEN VANN: Lenge siden det har blitt badet i svømmehallen.
FORLATT: Motiv fra en av de fraflyttede leilighetene.
PÅ TUR: Bjørnejeger Udo Müller.
GLEMT IGJEN: Bilder av lettkledde damer ligger igjen.
ET SKUE: Med Nordenskiöldsbreen i bakgrunnen.
GRØNNE FINGRE: Visne blomster i kulturhuset.