- En moralsk kollaps, Bondevik

Oljefondet skal ikke lenger tjene på selskaper som utnytter barns arbeidskraft. Men regjeringen vil ikke ut av selskaper som driver med tvangsarbeid eller bygger våpenfabrikker for Burma.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette er en moralsk kollaps for Bondevik, sier stortingspolitiker Øystein Djupedal (SV).

- Regjeringen er feig og holdningsløs, sier Åslaug Haga (Sp).

Statsminister Kjell Magne Bondevik takket i går nei til Dagbladets forespørsel om et intervju om Oljefondets kontroversielle Burma-investeringer. Via sin statssekretær henviste han til finansminister Per-Kristian Foss.

I går foreslo han å utvide muligheten for å utelukke «verstingselskaper». Foruten selskaper som driver med antipersonellminer og biologiske og kjemiske våpen skal selskaper involvert i barnesalg, barneporno og «de verste former for barnearbeid» fjernes.

Grunnen er at Oljefondets folkerettsråd har konkludert at Norge kan risikere å gjøre seg skyldig i brudd på FNs konvensjoner. Ifølge Finansdepartementet vil jobben med å «vaske» Oljefondet bli lagt ut på anbud til faglig ekspertise. Men de nye retningslinjene innebærer at Oljefondet fortsatt kan tjene penger på eksempelvis konserner som er involvert i tvangsarbeid.

ET EKSEMPEL PÅ DETTE er investeringene i selskapene Wal-Mart, Sears og Target, som har kjøpt klær sydd av utsultede og misbrukte tvangs- og slavearbeidere på en piggtrådinngjerdet fabrikk på Amerikansk Samoa i Stillehavet.

Bondevik-regjeringen gjør heller ingenting for å bremse Oljefondets økende investeringer i selskaper som gjør forretninger med Burma. Fondet investerer nå i 66 av de 250 Burma-selskapene som er svartelistet av internasjonal fagbevegelse. Noe av det første fredsprisvinner Aung San Suu Kyi uttalte etter mandagens løslatelse i Rangoon, var at internasjonal boikott av Burma måtte fortsette - for å presse landets militærjunta til demokratiske innrømmelser. Kjell Magne Bondevik sendte brev og ønsket henne velkommen til Norge.

Men spørsmål om Oljefondets Burma-investeringer vil han ikke svare på.

På 90-tallet ledet Bondevik et nettverk for demokratisering av Burma. Gjentatte ganger har han oppfordret norske selskaper til ikke å inngå forretninger med landet, som er beryktet for massive brudd på menneskerettighetene.

HVA ER ÅRSAKEN til at Bondeviks oppfordring bare skal gjelde andre selskaper og ikke Oljefondet, som jo Bondevik har makt til å gjøre noe med?

Før OL ble det kjent at den norske OL-troppen skulle reise til Salt Lake City utstyrt med Triumph-underbukser produsert i Burma. På Triumph-fabrikken arbeidet burmesiske kvinner 48 timer i uka, for én dollar dagen, i lokaler eid av militæret. Statsminister Kjell Magne Bondevik øvde press på Olympiatoppen.

- Olympiatoppen sa at de ikke visste om forbindelsen Triumph hadde med Burma, og at de nå vil la være å ta undertøyet på. Det er jeg glad for, sa Bondevik til Dagbladet.

Hvorfor var det viktigere for Bondevik å gjøre noe med OL-troppens indirekte Burma-støtte enn å stanse Oljefondets indirekte Burma-støtte?

DAGBLADET KAN I DAG fortelle at Oljefondet har kjøpt aksjer i hele sju selskaper i konsernet Singapore Technologies. Som Magasinet skrev lørdag, har konsernets datterselskap Chartered Industries designet og bygd en våpenfabrikk i Burma. Fabrikken skal ha blitt bygd i 1998, og produserer blant annet lette maskinpistoler av typen Emerk-1. Ifølge det seriøse militærtidsskriftet Jane's Defence Weekly ble de burmesiske sikkerhetsstyrkene ved den kontroversielle Yadana-oljerørutbyggingen utstyrt med disse maskinpistolene. Angivelig for å holde burmesiske tvangsarbeidere under kontroll.

Singapore-konsernet forsynte militærjuntaen i Burma med tonnevis av våpen på slutten av 80-tallet, den kritiske tida da demokratiforkjemperne i Burma ble slått tilbake og Aung San Suu Kyis valgseier ble underkjent

Hvordan kan Bondevik forsvare et Oljefond som ikke har restriksjoner mot å tjene penger på konserner som forsyner «verdens verste diktatur» med våpen?

- Dette er problematisk. Men det er jo ingen generell boikott av Burma i norsk politikk. Derfor kan naturligvis ikke Norges Bank på egen hånd ta slike initiativ, svarte en travel Foss etter presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett i går.

- Er du tilfreds med at Norge tjener på et konsern som bygger en våpenfabrikk for juntaen?

- Jeg kan ikke ta stilling til enkeltselskaper.

- Men er ikke dette et viktig verdispørsmål?

- Jo, og derfor har vi i dag utvidet muligheten til å trekke ut selskaper av Petroleumsfondet, svarte Foss.

Oljefondet investerer også i oljeselskapene som skal bruke Yadana-rørledningen, og som også av FN assosieres med bruk av tvangsarbeidere i byggeprosessen.

- Men selskaper involvert i slaveri og tvangsarbeid vil ikke utelukkes fra Oljefondet?

- Nei. Vi begrenser oss i denne omgang til Folkerettsrådets anbefalinger, svarte finansminister Foss.

ETISK FORVALTNING av oljeformuen har så langt vært en fanesak for SV. Nå kommer Senterpartiet.

- Regjeringen legger opp til en feig og holdningsløs politikk. Bondevik-regjeringen leter etter muligheter for i minst mulig grad å ta etiske hensyn i forvaltningen av Oljefondet. Den legger en juridisk fortolkning til grunn for et utrolig viktig politisk spørsmål, sier Åslaug Haga, Sp's medlem av utenrikskomiteen.

- Det blir absurd om Norge i internasjonale fora skal fortsette å være pådriver for menneskerettighetene, mens vi gjennom Oljefondet undergraver de samme målsetningene. At ikke Burma-selskaper utelukkes, illustrerer hvor galt det kan gå når jussen legges til grunn, sier Haga, som vil arbeide for at Stortinget sender Bondevik-regjeringens forslag i retur. Da trengs støtte fra både Ap og FrP.

- Dette er vel ingen sak Siv Jensen brenner for?

- Det burde det være, svarer Haga.

- Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse, sier SVs Øystein Djupedal om regjeringens forslag.

- Jeg regner med at det fortsatt vil bli Dagbladet, NorWatch og SV som må avsløre Oljefondets pinlige investeringer, som regjeringen deretter trekker ut, sier Djupedal.

<B>FJERNES: Selskaper som driver med barnearbeid, kan bli fjernet fra oljefondet, hvis det er snakk om «de verste former for barnearbeid.»