- En nasjonal fosterhjemskrise

Over 380 barn venter på fosterhjem. 175 barn har ventet i mer enn ett år. Samtidig plasseres flere hundre barn i fosterhjem før det er godkjent og flere barnevern godkjenner fosterhjem uten å innhente politiattest.

REAGERER: Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) reagerer på Dagbladets avsløringer: - Jeg krever at ledelsen i kommunene følger opp, sier hun. Foto: Shad Madian / Dagbladet
REAGERER: Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) reagerer på Dagbladets avsløringer: - Jeg krever at ledelsen i kommunene følger opp, sier hun. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tallene er hentet fra en spørreundersøkelse Dagbladet har gjennomført blant barnevernstjenestene i landets 356 kommuner.

I undersøkelsen har vi blant annet spurt barnevernstjenestene hvordan de kontrollerer fosterhjem og hvordan de følger opp fosterbarn. Undersøkelsen er en del av en artikkelserie der vi gransker hvordan landets myndigheter tar vare på fosterbarn og deres rettssikkerhet.

Fosterbarn uten fosterhjem

I undersøkelsen kommer det fram at flere hundre barn som egentlig skulle bodd i fosterhjem og som det er vedtatt at skal plasseres i fosterhjem, likevel ikke gjør det:

- En nasjonal fosterhjemskrise

De midlertidige stedene er beredskapshjem, biologisk hjem, institusjon eller andre midlertidige steder.

Lang ventetid

Dagbladets undersøkelse viser videre at mange av barna som det er bestemt at skal plasseres i fosterhjem, må vente lenge før myndighetene finner fosterforeldre til dem.

I løpet av 2020, 2021 og første halvdel av 2022 har:

- En nasjonal fosterhjemskrise

Mange av disse barna ventet i samme periode mye lengre enn tre måneder:

- En nasjonal fosterhjemskrise

- Kjempemangel på fosterhjem

Mangeårig barnevernsadvokat Rikke Arnesen i FAM Advokat mener mangelen på fosterhjem er en trussel mot fosterbarns rettsikkerhet.

- Vi har en nasjonal fosterhjemskrise. Det er kjempemangel på fosterhjem, særlig spesialiserte som det er flere og flere barn som trenger. Det er en krise for de barna det gjelder, det å leve i en mellomtilværelse er ikke bra for noen, sier Arnesen.

Barnevernsadvokaten mener det er grunn til å tro at mangelen på fosterhjem kan påvirke barnevernstjenestenes mulighet til å rekruttere egnede fosterhjem.

- Det kan gjøre at barnevernstjenester kan tenkes å fire på kravene når de vurderer og godkjenner fosterhjem. Resultatet kan da bli at fosterbarn må akseptere dårligere omsorgsbetingelser fordi det ikke er noe annet alternativ til det fosterhjemmet de er i, sier Arnesen.

Plasseres før godkjenning

Barn som har vedtak om fosterhjemsplassering skal som hovedregel ikke plasseres i fosterhjem før hjemmet er godkjent, men fosterhjemsforskriften åpner for at det kan gjøres dersom det er et akutt tilfelle der det ikke lar seg gjøre å godkjenne hjemmet først.

I Dagbladets undersøkelse svarer barnevernstjenestene at det i løpet av 2020, 2021 og første halvdel av 2022 ble plassert rundt 480 barn i fosterhjem før hjemmet var godkjent.

- Omfattende

Dagbladet har spurt barnevernstjenestene som svarer at de har plassert barn i fosterhjem før hjemmet er godkjent, hva årsaken til det er.

Flere barnevernsledere forklarer at det ikke nødvendigvis er et problem, men mer en naturlig konsekvens av en grundig godkjenningsprossess.

- Prosessen omhandler omfattende intervjuer, kartlegginger og vurderinger av fosterhjemmet. Dette sammenfattes i en sosialrapport og konkluderes i en kortfattet beslutning som er eget dokument. Det er denne siste beslutningen som i noen få tilfeller ikke har vært ferdigstilt før innflytting, sier Hege Westad, barnevernslederen i bydel Gamle Oslo.

Hun presiserer at de ikke plasserer barn i fosterhjem uten at hjemmet har blitt vurdert som et godt fosterhjem.

Ikke alltid akutt

Flere barnevernsledere forklarer imidlertid at de plasserer barn i fosterhjem før godkjenning også ved planlagte plasseringer.

Flertallet av disse svarer at det da dreier seg om tilfeller der barnet er blitt plassert i fosterhjem hos familie eller andre det kjenner fra før.

- Barneverntjenesten vet dermed ikke helt sikkert at hjemmet kan godkjennes for barnet, da en slik prosess tar tid og er omfattende. Det vurderes likevel som mindre inngripende for barnet enn å flytte det til et fremmed beredskapshjem, sier Kjersti Sandanger, som er barnevernsleder i Sola kommune.

Hun understreker at selv om et barn flyttes før fosterhjemmet er godkjent, så innhenter de alltid politiattest og snakker med de innvolverte før barnet flyttes.

- Dårlige rutiner

Det er imidlertid ikke alle barnevernstjenester som innhenter politiattest av begge fosterforeldre, selv om det er krav om det.

I Dagbladets spørreundersøkelse svarer om lag 15 barnevernstjenester at de i løpet av 2020, 2021 og første halvdel av 2022 har godkjent fosterhjem uten å innhente politiattest av begge fosterforeldre.

Ved godkjenning av fosterhjem har barnevernstjenestene ansvar for at begge fosterforeldre legger fram uttømmende og utfyllende politiattest som ikke er eldre enn tre måneder.

Dagbladet har spurt disse barnevernstjenestene hva som er årsaken til at de ikke har gjort det. Barnevernstjenestene forklarer at det skjer fordi:

  • Det har eksistert eldre politiattester som ikke er blitt fornyet.
  • Det har vært rutinesvikt.

- For vår del har det handlet om dårlige rutiner. Vi er raske med å innhente politiattest på den fosterforelderen som skal være oppdragstaker, men ikke andre i husholdningen. Særlig gjelder dette slektsfosterhjem, forklarer en barnevernsleder.

Dagbladet har anonymisert barnevernslederen for ikke å identifisere barna og fosterhjemmene det gjelder.

Ressursmangel

Flere barnevernsledere Dagbladet har vært i kontakt med forklarer mangelen på godkjenning og innhenting av politiattester med manglende ressurser.

- Hva som blir gjort og i hvilken rekkefølge det blir gjort handler i de aller fleste tilfellene for vår del om ressurser og hva vi har tid og mulighet til. Det er dessverre slik at vi har en arbeidsmengde utover det vi har ressurser til, selv med god planlegging og en effektiv arbeidsdag, svarer en barnevernsleder.

VIKTIG FOR RETTSIKKERHETEN: Barne- og familieminister Kjersti Toppe mener det er svært uheldig dersom reglene om innhenting av politiattest ikke blir overholdt. Foto: Shad Madian / Dagbladet
VIKTIG FOR RETTSIKKERHETEN: Barne- og familieminister Kjersti Toppe mener det er svært uheldig dersom reglene om innhenting av politiattest ikke blir overholdt. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

- Krever oppfølging

Barne- og familiedepartementet opplyser at alle som skal godkjennes som fosterforeldre skal legge fram uttømmende og utvidet politiattest, og at det er omsorgskommunen som har ansvar for at fosterforeldre legger frem politiattest.

At det likevel ikke alltid gjøres får barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til å reagere:

- Det er et krav om at fosterforeldre skal levere politiattest som en del av godkjenningen. Dette er viktig for rettsikkerheten til barna. Det er derfor svært uheldig dersom disse reglene ikke blir overholdt. Jeg krever at ledelsen i kommunene følger opp dette, sier Toppe til Dagbladet.

Artikkelserien er støttet av Dagbladets Stiftelse.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer