En nødvendig kvinne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blåser alltid friskt i amerikansk politikk når presidenten peker ut en kandidat til landets høyesterett. Årsaken er at amerikansk høyesterett, i motsetning til den norske, står midt i den politiske striden. Dette til tross for at det alltid påpekes at det er evnen til objektiv fortolkning, ikke det å være aktivist og utforme nye lover, som er oppgaven. Amerikansk høyesterett er skapt for å utøve en helt spesiell rolle som konstitusjonens vokter og sikre kontinuitet i statsstyret. Og som Dagbladets mangeårige kommentator Gudleiv Forr skrev i 2005: «Den skal selvsagt også dømme kriminelle og andre lovbrytere og sørge for at kapitalistene ikke konkurrerer hverandre til døde med ufine metoder».

Senatet må godkjenne presidentens kandidat og denne gangen er det Sonia Sotomayor som skal gjennom skjærsilden i Senatet. Alt hun har skrevet og sagt i sin juridiske karriere fingranskes, særlig av Obamas politiske motstandere. Og ironisk nok er det kandidatens uavhengighet som skal avgjøre en høyst politisk ansettelse. Ansettelser av høyesterettsdommere i USA er ofte en forlengelse av presidentenes politiske liv lenge etter at presidentperioden er over. Særlig hvis presidenten klarer å vippe retten i den politiske retningen han selv ønsker. Mange fryktet at tidligere president George W. Bush skulle få sjansen til å innsette så mange konservative dommere at en av de mest kontroversielle sakene, selvbestemt abort, skulle falle. Det har ikke skjedd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det en 54 år gammel kvinne med røtter fra Puerto Rico, og en oppvekst i New Yorks fattigste bydel South Bronx, som kan ta steget opp marmortrappene til et av USAs viktigste og livslange embeter. President Obama har valgt Sonia Sotomayor fordi hun er faglig kvalifisert, men han gleder seg åpenbart over at kandidaten også er inkarnasjonen av den amerikanske drømmen: Muligheten til å komme fra ingen ting til å oppnå alt.

Sonia Sotomayors liv er drømmen som ble til virkelighet. Moren flyttet fra Puerto Rico til New York under den andre verdenskrigen. Faren døde da Sonia var ni år, og moren klarte å gi barna sine høyere utdanning ved å jobbe døgnet rundt som sykepleier. I en fattig bydel hvor kriminalitet og narkotikamisbruk var framtida for altfor mange, var det mer enn en bragd. Og hvis Sonia Sotomayors klassereise ender opp i Høyesterett blir hun også USAs første høyesterettsdommer fra den voksende spansktalende delen av befolkningen. Det går ikke ubemerket hen hos en stor gruppe velgere.

Som ventet er de sureste allerede ute med kritikk. Den kan leses som både kvinnediskriminerende og etnisk diskriminerende. Det å være kvinne, og i tillegg å ha annen etnisk bakgrunn enn de andre dommerne, er ikke nok, hevder det politiske ukemagasinet The New Republic. Magasinets kommentator mener også at Sotomayor er for enkel og frekk i kjeften til en så viktig jobb. Påstandene er bygget på anonym sladder, ifølge New York Times. Men Sotomayor har tillatt seg å si at kjønn og bakgrunn har noe å si for dommeres fortolkninger av lovene. Det er noen år siden, men da hun ble nominert for få dager siden sto hun fast på at dommere i det minste må være opptatt av hvilke praktiske virkninger en dom får. Hun anstrenger seg for ikke å glemme at beslutningene hennes gjør noe med den virkelige verden; med individene, forretningslivet og regjeringen. Obama vil ha en dommer som vet noe om vanlige folk og med empatiske evner, og det har Sotomayor.

Hersketeknikkene lar ikke vente på seg når en kvinne streber mot maktas tinder. Hun er for temperamentsfull og hissig, sier motstanderne. Smart, reflektert og overbevisende, sier tilhengere. Abortmotstandere og homofobe er skrekkslagne fordi Sotomayor er liberal i disse sakene. I 1998 fikk Sotomayor mange republikanske stemmer da hun ble ansatt som dommer for en ankedomstol. Denne gangen vil hun få mer motstand fordi det handler like mye om presidentens politikk. Men debatten skal bli interessant, særlig sett ut fra et kvinneperspektiv. Sotomayor vil bli den andre kvinnen i et panel på ni dommere. Det sier seg selv at det er nødvendig med mer kjønnsbalanse i USAs høyeste rett. Dessuten erstatter liberale Sonia Sotomayor den liberale David Souter og forrykker ingen balanse.

Feminister langt utenfor USA bør nøye følge debatten som begynner i juli. Da president George W. Bush fikk innsatt to svært konservative, hvite menn som høyesterettsdommere ble de begge grillet, men ingen snakket om temperament, hissighet og suspekt empati. Selv om begge menn var klare abortmotstandere var det få som var bekymret for at juss og følelser skulle forveksles. Nå tyder mye på at gamle fordommer tyter fram fordi det er en kvinne som skal grilles. Det skal bli spennende å se hvordan Sonia Sotomayor vil møte angrepene.