EKSPLODERTE IKKE: Verdt nær 17 milliarder kroner, tok Ariane 5-raketten med teleskopene Herschel og Plack av fra  Kourou space centre på French Guyana. Norske forskere feiret med å spise kake. Foto: SCANPIX
EKSPLODERTE IKKE: Verdt nær 17 milliarder kroner, tok Ariane 5-raketten med teleskopene Herschel og Plack av fra Kourou space centre på French Guyana. Norske forskere feiret med å spise kake. Foto: SCANPIXVis mer

- En ny æra i verdensrommet har begynt

Feiret milliardoppskyting med kake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Et rom fylt av spente forskere og romfartsnerder kunne avslutte neglespisinga, og konstatere at ESA-teleskopene Planck og Herschel overlevde oppskytinga i går.

- Det gikk bra! Nå kan dere spise kake, lyder det beroligende ropet fra kommunikasjonssjef Marianne Moen under Norsk romsenters nervepirrende oppskytingsvake.

Lykkelige vitenskapsmenn lot seg ikke be to ganger.

Prosjektet er ESAs største og dyreste noensinne, og vil gi svar på de mest grunnleggende spørmålene i universet - med Norge og Europa i førersetet.

300 millioner halvlitere
Norge er tungt inne med penger, forskning og utvikling. Derfor var det knyttet ekstra stor spenning til om alt ville kulminere i et spektakulært og dyrt fyrverkeri over oppskytingsstedet i Fransk Guyana.

- Vi har regna ut at du kan kjøpe over 300 millioner halvlitere øl for dette, humrer astrofysiker og direktør ved romsenteret, Bo Andersen, etter at det ble erklært for å være en suksess.

STJERNEGLADE: Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard (t.v.) og direktør Bo Andersen ved Norsk romsenter pustet lettet ut og forsynte seg liberalt med kake, etter at oppskytinga var en suksess. Foto: Geir Barstein
STJERNEGLADE: Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard (t.v.) og direktør Bo Andersen ved Norsk romsenter pustet lettet ut og forsynte seg liberalt med kake, etter at oppskytinga var en suksess. Foto: Geir Barstein Vis mer

Prislappen på prosjektet er over 16 milliarder kroner, og alt var avhengig av at én Ariane 5-rakett overlevde turen opp fra Kouyou klokken 15.12 i går.

- Dette var fantastisk. Oppskytinga er starten på en ny æra innen romforskning, og instrumentene vil gi uvurderlig informasjon om verdensrommet, sier en letta astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til Dagbladet.

- Akkurat som at Hubble påvirket sin generasjon med astonomer, så vil Planck og Herschel gjøre det samme. De vil observere universet på en ny måte, legger han til.

Ikke helt trygge
Rundt ti forskere fra Universitetet i Oslo vil få eksklusiv tilgang til data fra Planck de neste årene, regulert av en «Fight Club»-aktig taushetsavtale som skal sikre at de ikke plaprer om resultatene før 2013 («Første regel om Planck: Du snakker ikke om Planck»).

Årsaken til at de ikke publiserer noe før 2013 er sterk, internasjonal konkurranse innen fagfeltet, og at de vil være helt sikre på validiteten til dataene før de publiserer resultater og konklusjoner, ifølge Eriksen.

Forhåpningene er svært store: Observatoriet skal granske den kosmiske mikrobølgebakgrunns- strålinga (CMB) i enestående detalj, og norske kosmologer vil stå i spydspissen med forskning som kan revolusjonere dagens syn på universets opprinnelse.

Astrofysiker Hans Kristian Eriksen ved insitutt for teoretisk astrofysikk på UiO, som har jobbet med Planck de siste sju åra, tør fortsatt ikke å slippe jubelen løs.

- Vi er ikke helt trygge før om to uker, når Planck-instrumentene slås på og testes. Noe kan fortsatt ha gått galt under oppskyting; ting kan ha slått inn i hverandre, sier Eriksen.

STJERNETETT: Store deler av astrofagmiljøet deltok på oppskytingsvaken arrangert av Norsk romsenter, og fulgte begivenheten direkte.
STJERNETETT: Store deler av astrofagmiljøet deltok på oppskytingsvaken arrangert av Norsk romsenter, og fulgte begivenheten direkte. Vis mer

Planck skal måle temperaturvariasjoner ned til én milliontedels grad i den kosmiske bakgrunnsstrålinga, sendt ut da universet var under 400 000 år gammelt.

Stjerneglad
Resultatet kan utfordre grunnleggende kosmologiske prinsipper, avsløre strukturen av universet og gi svar på hvor mye mørk materie og mørk energi som ligger der ute. Bildet vil være av en kvalitet man aldri før har sett, mener forskerne.

Om tre måneder er både Planck og Herschel framme ved Lagrange L2-punktet, et spesielt sted 1,5 millioner kilometer unna jorda hvor kreftene fra jorda og sola nulles ut, slik at observatoriene ligger ganske stabilt.

- Vi vil få de første dataene allerede etter et par dager. Planck vil så bruke seks måneder på å sveipe hele himmelen en gang, og gi det store bildet, sier Eriksen.

Herschel, den andre sonden som ble skutt opp i dag, er det hittil største teleskopet sendt opp i rommet. Speilet har en diameter på 3,5 meter, og den skal observere innen den infrarøde delen av spekteret.

KAN REVOLUSJONERE: Planck skal studere reststrålinga fra skapelsesøyeblikket, The big bang, og kan snu dagens viten om universet på hodet. FOTO: SCANPIX/AFP PHOTO
KAN REVOLUSJONERE: Planck skal studere reststrålinga fra skapelsesøyeblikket, The big bang, og kan snu dagens viten om universet på hodet. FOTO: SCANPIX/AFP PHOTO Vis mer

Det vil gi et unikt innblikk i de kaldeste og mest utilgjengelige områdene av universet, og blant annet vise stjernedannelse med god detalj. Det pirrer en kakeglad stjerneentusiast Knut Jørgen Røed Ødegaard.

- Jeg jobber jo med stjerneutvikling, og vi vil se stjernedannelse! Jeg kommer til å være sterkt opptatt av resultatene, sier Ødegaard.

GIGASKOP: Herschel er det hittil største romteleskopet sendt opp i bane. Den skal granske i det infrarøde spekteret, og vise universets kaldeste gjenstander som stjerdannelse og molekylskyer. Foto: Scanpix/AP Photos/Winfried Rothermel
GIGASKOP: Herschel er det hittil største romteleskopet sendt opp i bane. Den skal granske i det infrarøde spekteret, og vise universets kaldeste gjenstander som stjerdannelse og molekylskyer. Foto: Scanpix/AP Photos/Winfried Rothermel Vis mer