Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En ny asylpolitikk?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det knyttet seg store forventninger til den nye regjeringens asyl- og flyktningpolitikk. Inntil valget hadde partiene i sentrumsregjeringen vært en del av den såkalte flyktningopposisjonen på Stortinget. Kort etter utnevnelsen til justisminister erklærte Aud-Inger Aure blant annet at hun personlig ville gjennomgå de mest «betente» asylsakene og lovet en genrell oppmyking av politikken.
  • Det mest spektakulære som siden da er skjedd, er at Aftab-familien fikk opphold i Norge, ellers kan enkeltmeldinger tyde på at det foregår en stille endring i saksbehandlingen av asylsøknader. Kort før jul fikk for eksempel en ugandisk mor og hennes barn oppholdstillatelse, etter å ha sittet ti måneder i kirkeasyl. Et virkelig nytt, fast grep om asyl- og flyktningpolitikken lar imidlertid vente på seg.
  • Heksejakten på Hazara-folket og utvisningen av mennesker som nektes oppholdstillatelse i det land Norge mener er deres hjemland, nemlig Pakistan, er ikke avsluttet før Gholam-familien og andre i samme situasjon har fått oppholdstillatelse. Problemet med mindreårige asylsøkere er heller ikke løst, det viser blant annet Ali-saken, der den enslige iranske gutten fremdeles sitter i kirkeasyl.
  • Nå er det ingen enkel oppgave å løse de problemer asyl- og flyktningpolitikken skaper. Kirkeasyl-institusjonen er i seg selv en tvilsom ordning, og ingenting tyder på at strømmen av mennesker til Norge vil avta. Men det er ingen unnskyldning for ikke å la humanisme styre asylpolitikken - særlig ikke for en regjering som setter verdiene i høysetet.
  • Likevel finnes det ifølge generalsekretær Bjarte Vandvik i NOAS asylsøkere som har ventet i seks år på en avgjørelse. Lederen for mottaket i region Nord hevdet nylig her i avisa at den viktigste forskjellen mellom før og nå er at myndighetene velger å avslå søknader uten å ta belastningen med å utvise. Dermed har de i praksis ikke avgjort noen ting.
  • Vi har tidligere fått forståelse for at det ikke er regelverket det er noe galt med, men skjønnet som utøves i de konkrete sakene. La oss håpe at justisministeren og hennes embetsverk vil utvise et klokere og mer humant skjønn i året som kommer, enn det vi hittil har vært vitne til.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!