Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En ny Hedda

Filmskuespillerinnen Isabelle Huppert er en uforglemmelig Hedda Gabler på scenen i Paris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Alle kan ikke spille Hedda. Det erfarte kollega Emmanuelle Seigner - bare for et år siden. Selv med sin mann Roman Polanskis regi. Det kan gå år før noen virkelig brenner for rollen, slik Isabelle Huppert gjør det nå. Norske seere vil huske henne fra «Pianolærerinnen», filmen basert på nobelprisvinner Elfriede Jelineks roman. Den var også intens. Isabelle Huppert er intens.

KRITIKERNE KAN IKKE få rost henne nok.

-  Det er et mirakel med en stor skuespiller. Man gransker spillet hennes som en diamant. I «Hedda Gabler» er hun fenomenalt skjør. Det er en kvinne på kanten av besvimelse, som kjemper med knyttede never mellom fornektelse og prisgivelse, de andre og seg selv. På denne grensa hvor bare ei kule kan ende kampen. Ei kule i tinningen, ikke hjertet. Men det er der Hedda plasserer skjønnheten. Svært høyt, skriver Le Monde.

-  Isabelle Huppert har sjelden gitt inntrykk av å la seg invadere av sin rolle, helt til å ende fortapt som den, skriver Libération, som ikke kom til hektene igjen før Huppert smilte til applausen. Og de andre kritikerne står heller ikke tilbake.

DET MÅ EKSISTERE en egen fransk fascinasjon for Hedda. Vel er Isabelle Huppert en strålende skuespiller, men dette går over henne også. Nå er hun riktignok spesielt glad i sårede og sammensatte skikkelser, som Emma Bovary og Medeia. Hun liker å «grave i de mørke sidene av menneskesjela». Huppert hadde gledet seg lenge til endelig å spille Ibsen. Hun er kanskje inne på nøkkelen til den franske fascinasjonen for den norske nasjonaldramatikeren: at hans skuespill ligger nær inntil filmen. Og så spiller Hedda mye på det forbudte, særlig det seksuelle, mener Huppert. Det også fascinerer franskmennene.

LIKEVEL ER DET mange som ikke forstår Hedda. Det synes Huppert er normalt. Hun virker uforståelig, men det er trolig nøkkelen til skikkelsen. Huppert ser ikke Hedda som uforståelig, men ugjennomsiktig. Hun gir ikke seg selv noen frihet. Hun klarer ikke å tilfredsstille sin egen lyst. Hun snakker ofte om kjedsommeligheten. På fransk stammer ordet kjedelig fra ordet hat. Hedda kveles av sin egen kjedsommelighet, som går over i hat. Og så stiller hun skjønnhet og godhet opp mot hverandre. Hun vil oppnå skjønnhet for enhver pris. Men for å lykkes går hun via det onde.

HAT, LYST, SKJØNNHET, DØD - alle ingrediensene for at franskmennene skal like et teaterstykke, er til stede hos Ibsen. Men det må indre lidenskap til for å tenne gnistene som ligger der og ulmer, og det har Isabelle Huppert. Hun føler at hun står Hedda nær. Hun liker det komplekse og mystiske. Og, sier Huppert, stykket utfordrer tilskueren. Som alle andre store stykker stiller «Hedda Gabler» flere spørsmål enn det gir svar på.