En ny og bedre lov

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens forslag til ny bioteknologilov er lagt fram etter langvarig tautrekking og preget av så vel tvil som tro. Det vil være feil å si at regjeringen tar lett på de etiske sidene ved den forskning og de medisinske behandlingsmetodene som loven åpner for. Forslaget er gjennomsyret av forbehold og kontroll, av informert samtykke på den ene siden, og krav til høy kompetanse og grundig etisk og medisinsk vurdering i hvert tilfelle på den annen. Dette er ikke en lov som åpner for at forskning og medisinsk ekspertise skal husere med det andre kaller «skaperverket».

For oss må det gjerne være slik. Det viktige er at vi ikke lenger lukker oss for avansert forskning og utprøving av nye medisinske framskritt, og at loven ikke står i veien for at personer med alvorlige arvelige sykdommer som kan helbredes ved hjelp av vev fra friske søsken unnfanget ved hjelp av moderne medisinsk teknologi, ikke blir avvist lenger. Men de må til utlandet i første omgang. Dessuten er det strenge bestemmelser som skal være oppfylt, og det blir nemndbehandling før tillatelse blir gitt.

Debatten om bioteknologiloven har vært omfattende og skarp, men den har også vært avklarende. Vi har stor forståelse for dem som har sterke etiske motforestillinger i forbindelse med de spørsmål forskningen reiser. Men stilt overfor de muligheter som bioteknologien også har i seg, kan vi ikke skjønne annet enn at motforestillingene må vike. Her er det snakk om livsforlengelse og helbredelse av sykdommer som Alzheimer, Parkinson, hjerteinfarkt, multippel sklerose, ryggmargsskader, demens, kreft, hiv/AIDS og diabetes. Mye av den teknologien som vil bli tatt i bruk er allerede utprøvd. Men framtida kan bringe muligheter vi ennå ikke overskuer, og det må selvsagt skje innenfor akseptable etiske rammer.

Norge har til nå hatt en av Europas mest restriktive lover på dette feltet. Soria Moria-erklæringen åpnet for en betydelig liberalisering. Men de politiske problemene ved sakskomplekset ble med inn i den rød-grønne regjeringen, og lovforslaget som nå er presentert, er tydelig et politisk kompromiss. Men det er til å leve med.