Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En Ole Brummsk dommedagsprofet

Professor og fredsforsker Johan Galtung mener president George W. Bush vil ha én ny krig i året. Og at Norges utenriksminister ikke har én selvstendig tanke i hodet sitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er noe Ole Brummsk over tittelen på Johan Galtungs nye bok - «Både og». Men når fredsforskeren bruker snakketøyet, ligger det ikke kompromisser i lufta.

- JEG ELSKER AMERIKA og hater amerikansk imperialisme. For å gjøre det trenger man bare to celler i hjernen. Har man bare ei celle, er det vanskelig. Da blir det bare hat eller bare kjærlighet. I så måte mener jeg Norges utenriksminister bare har ei slik hjernecelle. Han lider virkelig av anglofilica kronica og jeg kan ikke se han har en eneste selvstendig tanke i hodet, sier professoren som i alle år har utfordret og irritert det bestående i Norge.

Kanskje er det ikke så rart at han ikke er elsket i Utenriksdepartementet. Det påstår han iallfall selv.

- DEN ENESTE NORSKE POLITIKEREN som har tatt et selvstendig utenrikspolitisk standpunkt, er Einar Gerhardsen da han talte NATO og sin egen utenriksminister midt imot i Paris 1957. Og han var den første siden Christian Michelsen i 1905, sier Galtung. Han er ikke det minste overrasket over at Norge er kommet på hatlista til al-Qaida.

- Hvis opptaket var autentisk og ikke plantet av CIA, er det ikke så vanskelig å forstå at Norge er tatt med. Korsfarere var et viktig ord, og norsk moralisme og vår statsministers kontakt med det jeg mener er kristenfundamentalister og Israel-venner, er nok registrert i den arabiske verden. At Oslo-prosessen har gått helt galt og at Norge bomber sammen med amerikanerne i Afghanistan gjør ikke saken bedre, sier han.

- BLIR PRESIDENT BUSH GJENVALGT i 2004, Galtung?

- Ja, det er ikke usannsynlig. Han kommer vel til å koordinere neste krig med presidentvalget. Det som er viktig for ham, er selvsagt å vinne en ny krig raskt. Og der kan Iran være for stort. Den amerikanske regjeringen må finne et land som er lettere. Kvoten er et land pr. år, og 2003 er brukt opp i Irak. Det vil ikke være urimelig å tenke seg en krig på vårparten 2004. For eksempel mot Syria. Det er ingen forutsigelse, men en måte å tenke på. På et eller annet punkt vil den politiske situasjonen likevel snu.

- En rettssak mot Bush vil være en mer sannsynlig ende på hans politiske karriere enn å tape et valg. Han vil for eksempel bli knepet i det han visste før 11. september, sier fredsforskeren.

- ETTER 11. SEPTEMBER har USAs sårbarhet er kommet fram. Landet har tapt uskylden. Man merker rådløshet, angst og frykt blant folk. De befinner seg i et tåkelandskap. I mørke. Og så kommer en fyr som heter Bush og har i det minste et handlingsprogram. Det er et vanvittig handlingsprogram. Det er galt og det er fascistisk og alt mulig, men det er i det minste handlingsrettet. Derfor får han støtte, og den norske etterplapringen gjør meg flau, sier Galtung, som like fullt er en optimismens mann.

I sin bok med den Ole Brummske tittelen «Både og» drøfter han konfliktløsning fra det helt private og personlige plan til den globale arena. Nøkkelordene for all mekling er respekt og kreativitet. Og som han sier, det enkleste er det vanskeligste. Å leve sine liv ukrenket er en menneskerett.

- DET LIGGER 40 ÅRS ARBEID bak boka og jeg mener det er en optimistisk bok. Verden er jo full av muligheter, sier han.

- Du blir ofte beskyldt for å være arrogant i Norge?

- Det er fordi jeg tror på det jeg sier. Jeg har ikke den norske stilen med at jeg må tenke over saken i dagevis og så komme tilbake til den. Jeg sier rett ut hva jeg mener fordi jeg som regel ligger i forkant av det journalister spør om. De spør om ting som jeg har avklart. Derfor virker det bastant, sier fredsforskeren. Med et ertende glimt i øyet legger han til at fasitsvarene hans som regel skyldes debatter på et for lavt nivå.

UNORSK: - Jeg tror på det jeg selv sier, er professor Johan Galtungs forklaring på hvorfor nordmenn har en tendens til å putte ham i bås som arrogant.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media