En ond sirkel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amnesty Internationals årsrapport stiller denne gangen et meget ubehagelig spørsmål: Kan de største økonomiene i verden, G20, redde oss fra verdens fattigdom og den menneskerettighetskrisa det innebærer? Denne krisa er vel så alvorlig som finanskrisa, som har drevet over 200 millioner mennesker ut i dyp elendighet. Vi lever faktisk i en verden hvor to milliarder mennesker er fattige. Et stort flertall kjemper for å få nok mat og vann og tak over hodet. Mange har verken ytringsfrihet eller frihet fra tortur. Vi trenger å bli minnet om dette.

Ubehaget øker ved at Amnesty påpeker at det er G20-landene som torturerer og henretter flest mennesker i verden. De to viktigste landene er elendige eksempler til etterfølgelse. USA nekter å anerkjenne de sosiale og økonomiske rettighetene, mens Kina underkjenner de sivile og politiske. Og mennesker fra den fattige verden blitt møtt av enda strengere grenser og restriksjoner etter at finanskrisen slo til. Fattigdommens onde sirkel er lett å glemme, og den blir ikke løst med økonomiske pakker alene. Det handler ikke først og fremst om penger, men om mangel på alle rettigheter som kan gi utvikling og framtidsmuligheter. Dette fører til økende politisk uro i flere land fordi folk har mistet håpet om ei framtid. Alt henger sammen med alt. Investering i menneskerettigheter vil lønne seg.