Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hareide-rådgiver ut mot KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad

- En overveldende følelse av svik

Knut Arild Hareide skal ha blitt «likblek» da Kjell Ingolf Ropstad bragte abortsaken inn i KrFs skjebnekamp. I en ny bok anklages Hareides etterfølger for svik.

OPPGJØR: Emil André Erstad (28) var tett på Knut Arild Hareide gjennom hele KrFs skjebnehøst i fjor. Nå har han skrevet bok om de 36 dagene som rystet det politiske Norge. Foto: Kristin Svorte /Dagbladet
OPPGJØR: Emil André Erstad (28) var tett på Knut Arild Hareide gjennom hele KrFs skjebnehøst i fjor. Nå har han skrevet bok om de 36 dagene som rystet det politiske Norge. Foto: Kristin Svorte /Dagbladet Vis mer

- Nå var all tvil borte. Han hadde gått «all in». Det var noe kynisk og kaldt med det hele, som gjorde meg forbanna, skriver Emil André Erstad (28) om Ropstad i boka «Hareides fall».

Den tidligere KrFU-lederen Erstad var Hareides nærmeste rådgiver da feiden om KrFs retningsvalg pågikk i fjor høst. I boka tar han et oppgjør med de to nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad, som sto på den motsatte sida.

Særlig er det Ropstad som får unngjelde. Han anklages for å ha konspirert med Høyre, gått bak ryggen på Hareide og i praksis innledet regjeringsforhandlinger uten mandat.

Sentralt står løftet om mulig abortgjennomslag for KrF dersom partiet skulle tre inn i Erna Solbergs regjering.

(Se tilsvar fra Ropstad og Bollestad nederst i saken.)

Bitter

I boka skriver Erstad at alle drømmene hans gikk i knas 2. november i fjor. Det var da det ble klart at KrFs ekstraordinære landsmøte med 98 mot 90 stemmer gikk inn for å innlede regjeringsforhandlinger med Høyre, Venstre og Frp.

Hareide var fire delegater unna et likt stemmetall. Dersom han hadde vunnet fram, ville Jonas Gahr Støre blitt statsminister. Så dramatisk og avgjørende var situasjonen.

- Rett etter tapet gikk jeg rundt og fortalte venner at jeg ikke var bitter, skriver Erstad i boka. Men snart skjønte han at det nettopp var bitterhet han følte på.

- Jeg er bitter som få, skriver han i boka.

Men følelsen av bitterhet har han skrevet av seg, forteller Erstad selv i et intervju med Dagbladet. Også de ramsalte karakteristikkene av Ropstad er blitt mattet av med tiden.

- Jeg bruker ikke ordet svik om det som skjedde lenger, men det var slik jeg følte det da det sto på. Olaug og Kjell Ingolf hadde sikkert gode grunner til å gjøre det de gjorde, sier Erstad.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

KRFS VEIVALG: Kristelig folkeparti står overfor et dramatisk veivalg, når de nå skal bestemme hvilken retning partiet skal ta videre. Skal de felle Erna Solberg som statsminister, eller må Knut Arild Hareide gå av som partileder? Video: Dagbladet, NTB Scanpix. Redigering: Ørjan Ryland Vis mer

- Ført bak lyset

Emil Erstad betraktet Kjell Ingolf Ropstad som en god venn inntil kampen om KrFs retningsvalg for alvor tok til med Hareides oppsiktsvekkende landsstyretale 28. september.

ANKOMMER: Leder i KrF Knut Arild Hareide ankommer landsstyremøtet i partiet. Er dette hans siste dag som partileder? Video: Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

Erstad skriver at han så opp til Ropstad, at han stolte på ham og hadde tillit til ham. Bare noen måneder før slaget sto, hadde de tatt med seg familiene sine på hyttetur i Nordmarka.

I en fortrolig samtale på tomannshånd, etter at Hareide hadde tonet flagg og varslet at han ønsket et samarbeid med Ap og Sp, skal Ropstad ha sagt til Erstad at han «innerst inne håper Knut Arild vinner».

- Jeg vet ikke for sikkert at det var akkurat slik ordene falt, men det er slik jeg husker dem, skriver Erstad.

Overfor Dagbladet følger han opp:

- I ettertid satt jeg med en følelse av å bli ført bak lyset. Samtidig kan det jo hende at han rett og slett endret syn på saken.

I boka er han tydeligere. Der skriver han at han kjente på «en overveldende følelse av svik».

- Ikke klar

Ifølge Erstad sa Ropstad i samtalen mellom dem at han ikke var klar for å overta ansvaret som partileder, at det var for mye jobb og at familien hans var ikke klar for det.

Så gikk det en drøy uke, og Erstad og Hareide fikk helt andre signaler.

På et lukket møte i det kristne forsamlingshuset Betlehem i Bergen 15. oktober, skulle abortlovens paragraf 2c for første gang bringes på bane i diskusjonen om KrFs retningsvalg.

Overfor en lydhør forsamling av KrF-medlemmer slo Ropstad fast at han mente det var mulig å få gjennomslag for endringer den omstridte abortparagrafen - men bare dersom partiet gikk inn i Erna Solbergs regjering.

«Jeg kikket bort på Knut Arild. Han var likblek (...) Kjell Ingolf snakket som en lederutfordrer, som en kommende regjeringsforhandler», skriver Erstad i boka.

I etterkant ble det tydelig for Erstad hvorfor Hareide reagerte som han gjorde. Sammen med Olaug Bollestad hadde nemlig Ropstad noen dager i forveien vært i møte med statsministeren.

Høyres rolle

Erstad mener det er hevet over tvil at Høyre og Erna Solberg selv sterkt bidro til at abortkortet ble kastet inn i KrFs retningsvalg.

- Det var et lurespill av dimensjoner. At abortlovens paragraf 2c skulle endres, var urealistisk og ikke gjennomførbart. For prosessen i KrF var det fullstendig ødeleggende, sier Erstad.

- SPØR PRESTER: Kjell Ingolf Ropstad vil ikke svare på om han mener seksualiteten hører til et ekteskap mellom mann og kvinne. Video: Jørgen Gilbrant Vis mer

Han er sterkt kritisk til Erna Solbergs rolle.

- Hun var tungt inne i KrFs prosess. Hun bidro til å skape falske forhåpninger blant KrFs medlemmer og endret med dette hele spillet. At flere enn fire delegater kan ha blitt overbevist av statsministeren, er ikke usannsynlig, sier Erstad.

At Hareide selv hadde hemmelige møter med Ap-leder Jonas Gahr Støre, er ikke sammenlignbart, mener Erstad.

- For det første møtte han også Erna Solberg. For det andre er det en forskjell på å ha slike samtaler som partileder og som nestledere. De forhandlet som om de ledet partiet og satt i regjeringsforhandlinger, hevder Erstad.

Erna Solbergs statssekretær Rune Alstadsæter har følgende kommentar til Erstads beskrivelser:

- Vi har verken lest boken det refereres til, eller kjenner oss igjen i det bildet som Knut Arild Hareides tidligere sekretær tegner av situasjonen i fjor høst.

Kritisk til Hareide

Erstad sier forholdet til Frp var utslagsgivende for Hareides veivalg. Synet på Frp forklarer også hvorfor uenigheten mellom Hareide og nestlederne var så fundamental.

«På mange vis handlet den ikke så mye om KrF som den handlet om trusselen fra høyrepopulismen», skriver Erstad. Han mener retningsvalget var et samvittighetsspørsmål for Hareide.

Overfor Dagbladet understreker Erstad at han fremdeles er nær venn av Hareide og sier den tidligere KrF-lederen er det mennesket han respekterer mest.

Likevel er han kritisk til mange av Hareides valg.

- Han var for ettergivende overfor nestlederne og burde tidligere ha gjort det klart at hans egen stilling som partileder sto på spill, sier Erstad.

Erstad, som har sluttet i KrF og nå er kommunikasjonssjef i Helsingforskomiteen, mener Hareide lot nestlederne få for stort spillerom underveis i prosessen og lyttet for mye til innvendingene deres.

- Innimellom var han veik. Men han tror fullt og fast at han ved å være raus lettere ville kunne vinne igjennom med sitt syn. I tillegg skjønte han at han måtte opptre så samlende han kunne, med tanke på tida etterpå, sier Erstad.

Prosessen

At spillereglene ikke var tydeligere klarlagt tidligere i prosessen, er noe Erstad også er kritisk til. Spørsmålet om de ulike fylkeslagene skulle følge prinsippet om at «vinneren tar alt» eller i stedet sende delegasjoner til landsmøtet som representerte begge sider, skapte mye strid underveis.

Det ble særlig satt på spissen under fylkesårsmøtet i Rogaland, som endte med å sende en mer eller mindre helblå delegasjon. At Knut Arild Hareide ikke fikk komme til møtet og at Olaug Bollestad mildt sagt kunne ha vært tydeligere da hun underveis i møtet skulle klargjøre hvordan reglene var ment å praktiseres, provoserte Erstad.

I boka anklager han Ropstad og Bollestad for å trenere forsøk på presiseringer av retningslinjene, og mistenker at dette var del av en strategi. Han beskriver Bollestads opptreden på talerstolen som «et svik».

«Jeg prøvde med min mest intense godvilje å tolke det hun hadde sagt, som en tydelig oppfordring, men jeg klarte det ikke», skriver Erstad.

Et annet parti

Erstad mener å se konturene av et helt annet parti enn det han selv meldte seg inn i.

- KrF blir blåere og smalere. Jeg er fortsatt medlem, men er usikker på hva jeg skal stemme.

På spørsmål fra Dagbladet om ikke Hareide selv har mye av ansvaret for at KrF har opplevd en avskalling og blitt smalere, svarer Erstad at det ikke er en urimelig påstand.

- Men det var ikke dette vi ville oppnå. KrF kunne etter min mening ikke fortsette å være to partier i ett parti. Jeg tror det ble tydeligere for alle underveis i denne prosessen at uenighetene internt om hva partiet skal være, er større enn mange ante, sier Erstad.

Han mener ikke overraskende at KrF er på gale veier.

- Partiet er i en dramatisk situasjon, og det er ingen utsikt til bedring. Vi hadde en enestående og unik mulighet til å modernisere og fornye partiet, men vi grep den ikke, sier han.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media