En pavelig pilegrimsreise

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da pave Benedikt XVI innledet sitt åtte dagers besøk i Midtøsten fredag, gjorde han det klart at han var på en «personlig pilegrimsreise». Men denne historiske rundreisen er noe langt mer. Paven skal prøve å rette opp et litt anstrengt forhold, både til den muslimske og til den jødiske verden, han skal prøve å gi Midtøstens kristne en vitamininnsprøytning, og han skal – ikke minst – forsøke å drive fredsdiplomati. Dette handler ikke først og fremst om en ensom pilegrim som skal til de hellige steder for å finne åndelig ro. Alt paven sier og gjør vil bli kommentert, analysert og kritisert.

Besøket startet i Jordans hovedstad, der Benedikt XVI fikk den sjeldne ære å bli tatt imot av kong Abdullah og dronning Rania på flyplassen. Pavens forhold til muslimer har til dels vært anspent siden han i et foredrag i 2006 siterte en bysantinsk keiser som hevdet at profeten Muhammed bare brakte med seg ondskap. Han har seinere presisert at han ikke mener det samme som den bysantinske keiseren, men har ikke beklaget. Det ser det heller ikke ut til at han vil gjøre i Jordan. Men jordanerne har fått høre paven si at han har «dyp respekt» for islam. I går snakket han i Ammans største moské, der han advarte mot misbruk av religion.

Tidligere i år hisset paven på seg en rekke av verdens jøder da han opphevet bannlysingen av biskop Richard Williamson, som har benektet at holocaust fant sted. Seinere har Benedikts klare fordømmelse av antisemittisme blidgjort en del av hans kritikere. Så får vi i morgen se hvordan han blir mottatt i Israel.

Det er da han virkelig vil bli satt på de store diplomatiske prøvene. Først skal han til holocaustmuseet Yad Vashem i Jerusalem, deretter skal han besøke en palestinsk flyktningleir på Vestbredden. På hvert sted må han tilfredsstille sitt vertskap, men samtidig veie sine ord på gullvekt. Det er ikke lett å være pilegrim på diplomatisk fredsreise.