En politisk einstøing

Navn: Ehud Barak Alder: 58 Yrke: Statsminister og general

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Israel har en langvarig sedvane for å hente sine folkevalgte ledere fra generalstaben, uten at de militære som institusjon har blandet seg direkte inn i politikken. På denne måten skiller ikke dagens statsminister seg ut fra forgjengerne. Men han hadde neppe nådd til topps uten å være Israels høyest dekorerte general.

Ehud ble født i kibbutzen Mishmar Hasharon 12. februar 1942. Foreldrene, Esther Godin og Israel Brog, var pionerer blant de jødiske innvandrerne som kom til Palestina tidlig på 30-tallet, femten års tid før det fantes noe Israel å lede for den eldste av deres fire sønner.

17 år gammel gikk Ehud inn i hæren, noe som ikke bare har preget, men nærmest vært hans liv for all ettertid. Han steg støtt i gradene til han var oberst. Og som en god patriot i den unge staten tok han det jødiske etternavnet Barak. Navnet er hebraisk for «lyn», og det sier vel like mye om samtida som om bæreren.

Naturligvis fikk Barak med seg alle krigene. I Seksdagerskrigen i 1967, da Israel inntok Øst-Jerusalem og Vestbredden, kommanderte han en rekognoseringsenhet. I Yom Kippur-krigen i 1973 ledet han en bataljon stridsvogner i Sinai. I Libanon-krigen i 1982 var han nestkommanderende for styrkene i Bekaa-dalen, da som generalmajor.

I 1973 vasset han i land fra en gummibåt på stranda i fiendtlige Beirut sammen med sine kommandosoldater, forkledd som kvinne i heldekkende svart drakt, og drepte tre palestinske ledere som var mistenkt for OL-massakren i München året før. Han var en av arkitektene bak den berømte operasjonen for å redde gislene i et kapret fly i Entebbe i Uganda i 1976. I 1988 satt han på kommandoposten i et fly og fulgte drapet på Yassir Arafats nestkommanderende ved PLO-hovedkvarteret i Tunisia.

I mellomtida hadde Barak vært militær etterretningssjef, og i 1991 ble han forsvarssjef. Nyttårsdagen 1995 forlot han hæren, ble i all hast medlem av Arbeiderpartiet, og i juli utnevnte statsminister Yitzhak Rabin ham til innenriksminister. Da Rabin ble drept og Shimon Peres overtok, ble Barak utenriksminister, fordi Peres ville være sin egen utenriksminister.

Men Barak feide i 1997 vekk Peres som leder i Arbeiderpartiet. I mai 1999 valgte et overveldende flertall på 56 prosent ham til statsminister, ikke minst fordi en PR-guru fra USA «solgte» ham til velgerne som det han er: En krigshelt. Men etter valget har det vist seg at politikk ikke er så enkelt som generalen ville ha det til. Som sin egen og eneste rådgiver har Barak gitt Israel en enmannsregjering. Kan han nå oppfylle sitt eneste valgløfte: Fred med palestinerne?