Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En politisk rev

Hillary Clinton har forlangt forsvarsminister Donald Rumsfelds hode på et fat, men støtter krigen i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER TIDLIG morgen og frokost på Staten Island i New York. Hillary Clinton har sin andre dag med valgkamp etter at vennen og partifellen Joseph I. Lieberman er blitt danket ut av en politisk nybegynner i hjemstaten Connecticut. Økende krigsmotstand blant demokratene er årsaken til at den rutinerte østkyst-senatoren har tapt. Og Hillary har all grunn til å være bekymret. Også hun har gitt sin støtte til krigen i Irak. I tillegg har hun, som Lieberman, ikke angret slik andre demokrater har begynt å gjøre. Men denne torsdag morgenen kommer en melding som gjør valgkampen enda tøffere: Et nytt terrorangrep som involverer USA er avslørt i Storbritannia.

HVA GJØR den politiske reven Hillary Rodham Clinton? Hun kaller terrorplanen diabolsk. Hun sier at de avslørte planene er et klart bevis på at alle amerikanere må være på vakt i krigen mot terror. Men dagen blir ikke slik som hun har planlagt. Fargekoden i USAs alarmsystem mot terrorangrep blir oppjustert til både oransje og rød i løpet av dagen, og nærmere katastrofen enn rød kan man ikke komme. Men Hillary har lagt grunnen for angrepene hun vet vil komme. Høstens kongressvalg ser ut til å gå Hillarys vei. Det er presidentvalget i 2008 som beredes i disse dager, selv om Hillary er taus når det blir snakk om Det hvite hus og muligheter for å bli landets første kvinnelige president. Men den tidligere førstedamen vet nok hvilken vei vinden blåser.

FOR EI DRØY uke siden tok Hillary et politisk c-moment og innkalte forsvarsminister Donald Rumsfeld til komiteen for de væpna styrkene, Armed Service Committee, i Senatet. Flere og flere amerikanere misliker den veien Irak-krigen ser ut til å gå, og Hillary ønsker nå å framstå som ansvarlig for USAs nasjonale sikkerhet uten å vike i forhold til Irak-krigen. Taktikken er å legge skylden på Bush-administrasjonen for at alt er gått galt. Noe som ikke er så vanskelig lenger. Selv om Rumsfeldt snart bare har presidenten og visepresidenten som støttespillere, er det likevel ingen spøk å be den arrogante forsvarsministeren stå skolerett. Særlig ikke når man både er kvinne og demokrat.

«VI HØRER MYE vakkert snakk om rosenrøde scenarier i Irak, men fordi denne administrasjonen har begått strategiske feil, og for å si det rett ut, har vært udugelige i gjennomføringen av det meste, er du nå sjefen for en mislykket politikk», sier senator Clinton bryskt. Tausheten er til å ta og føle på i rommet, melder amerikanske kommentatorer. Mannen som alltid sørger for å få siste ord er målbundet. I tillegg krever Hillary Clinton at president Bush avsetter Rumsfeld. Slik forsøker Hillary å bevege seg ut av et politisk sentrum som selv moderate velgere karakteriserer som et sted hvor man bruker mesteparten av tiden til å unnskylde Bush-administrasjonen. Hillary er føre var, mens Joe Lieberman fikk føle velgernes vrede.

SELV FØR seansen i senatskomiteen har Hillary posisjonert seg. I juli var hun en av 38 demokrater som krevde at amerikanerne skulle begynne å trekke seg ut av Irak allerede i år. Og i desember i fjor stemte hun for en gradvis tilbaketrekning uten deadline. Lieberman sto last og brast med Bush og kritiserte demokrater som gjorde som Hillary. Selv etter Abu Ghraib-skandalen støttet Lieberman Rumsfeld. Spørsmålet er om Hillary klarer å slalåmkjøre seg ut av sin krigsstøtte uten å framstå som vinglete. Spillet hennes er lett å gjennomskue og kritikken bygger seg opp. Slick Hilly, sier arge kritikere i begge politiske leire, og viser til hennes læremester Bill Clinton, populært kalt Slick Willy.

KONGRESSVALGET i november vil være første pekepinn om krigsmotstanden er så stor som mange vil ha det til. I Connecticut var det akademikere og øvre middelklasse som stemte ut Lieberman, ifølge The New Republic. Arbeiderklassen stemte i hovedsak på Lieberman. Dette har ironisk nok vært et økende problem for demokratene. Bare Bill Clinton har klart kunststykket å appellere til høy og lav og laget et politisk spiselig sentrum. Holder terroralarmens farge seg på oransje må Hillary legge seg i hardtrening for å framstå som hauk i 2008. Og ute på den store verdensveven blogger den nye velgerskaren som gamlingene på Capitol Hill ikke tar helt på alvor. Det vet sikkert Hillary.