En politisk rev

Hillary Clinton har forlangt forsvarsminister Donald Rumsfelds hode på et fat, men støtter krigen i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER TIDLIG morgen og frokost på Staten Island i New York. Hillary Clinton har sin andre dag med valgkamp etter at vennen og partifellen Joseph I. Lieberman er blitt danket ut av en politisk nybegynner i hjemstaten Connecticut. Økende krigsmotstand blant demokratene er årsaken til at den rutinerte østkyst-senatoren har tapt. Og Hillary har all grunn til å være bekymret. Også hun har gitt sin støtte til krigen i Irak. I tillegg har hun, som Lieberman, ikke angret slik andre demokrater har begynt å gjøre. Men denne torsdag morgenen kommer en melding som gjør valgkampen enda tøffere: Et nytt terrorangrep som involverer USA er avslørt i Storbritannia.

HVA GJØR den politiske reven Hillary Rodham Clinton? Hun kaller terrorplanen diabolsk. Hun sier at de avslørte planene er et klart bevis på at alle amerikanere må være på vakt i krigen mot terror. Men dagen blir ikke slik som hun har planlagt. Fargekoden i USAs alarmsystem mot terrorangrep blir oppjustert til både oransje og rød i løpet av dagen, og nærmere katastrofen enn rød kan man ikke komme. Men Hillary har lagt grunnen for angrepene hun vet vil komme. Høstens kongressvalg ser ut til å gå Hillarys vei. Det er presidentvalget i 2008 som beredes i disse dager, selv om Hillary er taus når det blir snakk om Det hvite hus og muligheter for å bli landets første kvinnelige president. Men den tidligere førstedamen vet nok hvilken vei vinden blåser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR EI DRØY uke siden tok Hillary et politisk c-moment og innkalte forsvarsminister Donald Rumsfeld til komiteen for de væpna styrkene, Armed Service Committee, i Senatet. Flere og flere amerikanere misliker den veien Irak-krigen ser ut til å gå, og Hillary ønsker nå å framstå som ansvarlig for USAs nasjonale sikkerhet uten å vike i forhold til Irak-krigen. Taktikken er å legge skylden på Bush-administrasjonen for at alt er gått galt. Noe som ikke er så vanskelig lenger. Selv om Rumsfeldt snart bare har presidenten og visepresidenten som støttespillere, er det likevel ingen spøk å be den arrogante forsvarsministeren stå skolerett. Særlig ikke når man både er kvinne og demokrat.

«VI HØRER MYE vakkert snakk om rosenrøde scenarier i Irak, men fordi denne administrasjonen har begått strategiske feil, og for å si det rett ut, har vært udugelige i gjennomføringen av det meste, er du nå sjefen for en mislykket politikk», sier senator Clinton bryskt. Tausheten er til å ta og føle på i rommet, melder amerikanske kommentatorer. Mannen som alltid sørger for å få siste ord er målbundet. I tillegg krever Hillary Clinton at president Bush avsetter Rumsfeld. Slik forsøker Hillary å bevege seg ut av et politisk sentrum som selv moderate velgere karakteriserer som et sted hvor man bruker mesteparten av tiden til å unnskylde Bush-administrasjonen. Hillary er føre var, mens Joe Lieberman fikk føle velgernes vrede.

SELV FØR seansen i senatskomiteen har Hillary posisjonert seg. I juli var hun en av 38 demokrater som krevde at amerikanerne skulle begynne å trekke seg ut av Irak allerede i år. Og i desember i fjor stemte hun for en gradvis tilbaketrekning uten deadline. Lieberman sto last og brast med Bush og kritiserte demokrater som gjorde som Hillary. Selv etter Abu Ghraib-skandalen støttet Lieberman Rumsfeld. Spørsmålet er om Hillary klarer å slalåmkjøre seg ut av sin krigsstøtte uten å framstå som vinglete. Spillet hennes er lett å gjennomskue og kritikken bygger seg opp. Slick Hilly, sier arge kritikere i begge politiske leire, og viser til hennes læremester Bill Clinton, populært kalt Slick Willy.

KONGRESSVALGET i november vil være første pekepinn om krigsmotstanden er så stor som mange vil ha det til. I Connecticut var det akademikere og øvre middelklasse som stemte ut Lieberman, ifølge The New Republic. Arbeiderklassen stemte i hovedsak på Lieberman. Dette har ironisk nok vært et økende problem for demokratene. Bare Bill Clinton har klart kunststykket å appellere til høy og lav og laget et politisk spiselig sentrum. Holder terroralarmens farge seg på oransje må Hillary legge seg i hardtrening for å framstå som hauk i 2008. Og ute på den store verdensveven blogger den nye velgerskaren som gamlingene på Capitol Hill ikke tar helt på alvor. Det vet sikkert Hillary.