En prest og en plage

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mulla Krekar sitter i ei sikkerhetscelle i Nederland og venter på sin skjebne. Han er trolig mer tålmodig enn pressekorpset på utsiden av fengselet, og tida er på den kurdiske geriljalederens side. Påstandene om at det er USA og ikke Jordan som vil ha tak i ham, er i ferd med å gjøre ham til en slags samvittighetsfange. Jo mer tilbakeholdne nederlandsk politi er, desto større blir kravet om å vite hva som ligger bak arrestasjonen og Jordans krav om utlevering. For selv om han ikke er nordmann, er han i høyeste grad et norsk anliggende. For pressen er han en god sak, men for kommunalminister Erna Solberg er mullaen en prest og en plage.
  • Høyst sansynlig er den muslimske fundamentalisten bare en liten fisk, men vi må ikke glemme at jakten på terrorister pågår med finmasket garn, og hittil er det tatt så få store at selv en «norsk» mulla kan skape internasjonale nyheter. Det sensasjonelle intervjuet i NRKs «Brennpunkt» etterlot liten tvil om at mulla Krekar er en fordømrade banditt. En mann som benytter sin norske flyktningstatus til å reise ut og inn av landet han flyktet fra, og drive geriljakrig. Nå er han også blitt «vår» banditt. Ikke fordi det er så mange i Norge som ønsker ham velkommen tilbake, men fordi det er mistanke om at amerikanerne er ute etter ham.
  • Bare mistanken om at Jordan står i ledtog med USA, og at hele utleveringsbegjæringen er et skalkeskjul for å kunne gi ham et tredjegrads forhør, er nok til å gjøre ham til en slags samvittighetsfange. Jeg vet ikke om det er slik amerikanerne opererer. Jeg vet ikke engang hvorfor myndighetene i Nederland er så tause, men det er i alle fall ikke noe nytt. I utleveringssaker i Nederland har jeg selv opplevd at arrestantens norske advokat ikke kom i nærheten av sin klient.
  • Det er heller ikke nyttat vi i Norge har en tendens til å forsvare «våre folk» mot andre lands justismyndigheter, og jo lenger denne saken pågår, jo mer norsk vil mulla Krekar bli. Det kan til og med ende med at han får en viss sympati, men neppe tilstrekkelig til at kommunalministeren endrer vedtaket om å utvise ham. Hva nå det måtte være verdt. Der det ikke er noe land å sende en utvist til, har selv Erna Solberg tapt sin rett.