Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

- En prøvelse

I dagens situasjon går mange familier oppå hverandre i hjemmet, av ulike grunner. Det kan skape konflikter.

DÅRLIG STEMNING: At familier tråkker oppå hverandre og skal prøve å kombinere jobb- og skoletid, kan bli krevende. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DÅRLIG STEMNING: At familier tråkker oppå hverandre og skal prøve å kombinere jobb- og skoletid, kan bli krevende. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Det er ei uke siden norske myndigheter innførte de mest inngripende og ekstreme tiltakene vi noen gang har sett i fredstid.

Coronaviruset har kommet til Norge. Og for å gjøre det vi kan for å hindre videre spredning, endres manges hverdag brutalt.

- Dette er en situasjon vi ikke vet hvor lenge varer, og vi har ikke den direkte innflytelsen på hverdagen, slik vi er vant med. At friheten blir innskrenket, er ganske krevende. Men det hjelper å forstå hensikten med dette og føle fellesskap. Å bidra i en felles dugnad kan gi en mental beskyttelse, sier Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist ved Klinikk for krisepsykologi, til Dagbladet.

Økt konfliktfare

Blant annet er skoler og barnehager stengt, og de som kan, oppfordres til å ha hjemmekontor. Flere har også opplevd å bli permittert på grunn av vanskelige tider i næringslivet.

Dette gjør at familier, som vanligvis tilbringer dagen på hver sin kant på skole og jobb, nå går oppå hverandre hjemme. Kanskje er de til og med i karantene, og får ikke bevege seg ute.

Gro Mjeldheim Sandal er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun har studert og samlet inn info fra isolerte grupper i blant annet Antarktis, blant astronauter på den internasjonale romstasjonen og i andre lukkede miljøer der folk bor tett oppå hverandre og opplever stor grad av isolasjon.

- Isolasjon og trangboddhet over tid gir økt risiko for spenninger og konflikter. Irritasjonsmomenter som ellers kan være bagateller, vokser seg store. Problemer i familie og parforhold kan bli veldig tydelige, sier Sandal til Dagbladet.

En prøvelse

Hun sier at denne tida fort kan bli en prøvelse for flere familier.

- Det kan øke stressnivået, som igjen gir et høyere irritasjons- og aggresjonsnivå. Det skal mindre til før det renner over. Man kan jo samtidig ha en forventning å for eksempel være en god mor i tillegg. Å da være på jobb samtidig, kan føre til en rollekonflikt det kan være vanskelig å håndtere, sier Sandal.

Voksne som har hjemmekontor, har i tillegg en utfordring med å balansere og navigere barn og jobb.

- Det kan vært svært krevende å skulle ivareta barn samtidig som at man er på jobb. Mye forskning tyder på at mangel på skille mellom jobb og private arenaer, skaper grobunn for stress. Når alt skjer innenfor de samme fire veggene, kan man oppleve at man er på jobb nærmest døgnet rundt. Det er ikke bra for oss, sier Sandal.

Djup er bekymret for dem som allerede sliter. Har man det vanskelig fra før, kan en krise som dette øke symptomtrykket og vansker personen måtte slite med fra før.

SPESIALIST: Heidi Wittrup Djup. Foto: Privat
SPESIALIST: Heidi Wittrup Djup. Foto: Privat Vis mer

Bekymret

Det samme gjelder familier som allerede er under press.

- Permitteringer, utenforskap og økonomiske vansker kan skape frustrasjon i hjemmet. Dette kan føre til mer krangling og kortere lunte hos foreldre, noe som kan påvirke barnas følelse av trygghet, sier Djup.

Hun sier at de fleste familier klarer å reparere etter en krangel. Men noen hjem er utrygge, og kan kjennes mer utrygge nå.

- Familier er mer overlatt til seg selv nå og må holde avstand til andre og utebli fra fritidsaktiviteter, noe som ellers gir både barn og voksne viktige pauser. Jeg er bekymret for at de som allerede har det vanskelig, får det verre, sier Djup.

Økt oppmerksomhet

Psykologspesialisten sier at de fleste har gode strategier i møte med utfordringer, enten det er å håndtere følelser, søke støtte hos andre eller delta i meningsfulle aktiviteter. Men noen er mer sårbare og kan falle til mer destruktive strategier.

- Jeg er bekymret for dem som må møte utfordringene alene, og for dem som allerede har det vanskelig. Jeg er redd vi vil se en økning i rus og destruktiv atferd som familie- og partnervold, sier Djup.

Hun mener de som allerede er utsatt i samfunnet nå må få større oppmerksomhet. De er også i risiko på grunn av konsekvenser viruset vil få for samfunnet.

- Det finnes mennesker der ute som allerede har det veldig, veldig vanskelig. De som trenger hjelp og oppfølging som ikke får det, og kan kjenne på en håpløshet. Vi må ha et stort fokus på dem som allerede er utsatt i samfunnet vårt. Det gjelder de med psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser som ikke får gjøre de tingene de pleier, de som lever med rus, vold og overgrep i hjemmet og har skolen som sitt fristed.

Hele Norges coronakart