En råtten verden

Afrika gir oss fisk, diamanter og andre naturressurser. Vi sender våpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVIS DU bare skal se én kvalmende og opprørende film på kino i år, vil jeg anbefale «Darwin\'s Nightmare», som hadde norsk premiere på fredag. Regissør Hubert Sauper kan i kveld hente hjem en oscar til Østerrike for beste dokumentarfilm. Hvis han ikke vinner, bør han i det minste få prisen for mest motbydelige scene. Selv så jeg filmen i fjor vår, og vemmelsen sitter i.Hver dag letter flere russiske Antonov, verdens største transportfly, fra en flystripe utenfor Mwanza i Tanzania. De har buken fylt med fisk, 55 tonn per last. Men de ankommer tomme. Hvorfor?«Darwin\'s Nightmare» er tilsynelatende en film om fisk og økologi. I 1960-åra ble rovfisken nilabbor innført i den enorme Viktoriasjøen som et eksperiment. Det var ikke lurt. I dag har den opptil to meter lange abboren utryddet hundrevis av andre arter og spiser til og med sine egne.

MEN ABBOREN har, i likhet med de fleste arter, funnet sin overmann i mennesket, som bygger fabrikker der den proteinrike fisken fileteres, pakkes og fryses for eksport. Restene overlates til de halvveis sultende innfødte, som tørker og rister hodene i friluft. Og det er denne scenen jeg tenker på: Arbeiderne, de fleste kvinner, står i en seig gjørme av fiskeavfall og feite, hvite makk og larver - barbeint. Flere har rennende øyne og er halvveis blinde på grunn av ammoniakkgass fra den råtne fisken. En kvinne uttaler at livet hennes er blitt bedre etter at hun begynte å jobbe der.Også restene fra emballasjen kommer til nytte: gatebarna i Mwanza smelter plasten og ruser seg på avgassene. Prostitusjonen blomstrer, mange får aids og en prest Sauper intervjuer fraråder bruk av kondom. Kort sagt: Et nytt økosystem har oppstått på grunnlag av nilabboren - og det er ikke bærekraftig. Ei heller virker det økonomisk lønnsomt. Hvem flyr med tomme lasterom fra Europa til Afrika, bare for å hente hjem fisk?

I UTGANGSPUNKTET var det ikke fisken som vakte Hubert Saupers interesse. I 1997 laget han filmen «Kisingani diary» om rwandiske flyktninger i DR Kongo og kom i kontakt med våpensmuglere. Han oppdaget snart at fly som fraktet mat til flyktninger også ble brukt til å frakte våpen til de krigende partene. Sivile fikk altså mat den ene dagen og risikerte å bli skutt den neste.Hvordan stanser man våpensmuglingen? Store deler av Afrika er uten radardekning. Det er heller ikke vanskelig å forfalske flyruter og fraktbevis. Blant forslagene framsatt de seinere år er svartelisting av mannskap involvert i smugling, rutineinspeksjoner på flyplasser i nærheten av krigssoner og ubemannede fly, såkalte «droner», utstyrt med kamera. Dessuten må FNs fredsbevarende styrker trenes opp til å avsløre smuglere.Slaveriet er for lengst avskaffet, det samme er kolonialismen; i dag kaller vi det globalisering. Korrupte afrikanske regimer og geriljagrupper trenger våpen for å holde folket i sjakk, slik at de kan selge oss naturressursene. Ved den vakre Viktoriasjøen er resultatet helvete på jord. Flyene har mellomlandet, for riktignok er det penger i abbor, men tanks og Kalashnikov er også god business.