En reaksjonær heltinne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FRITT ORD-PRISEN: Jeg er totalt uenig med Nina Karin Monsen i det meste av det hun sier og skriver; ikke minst hennes åpenbare motstand mot felles ekteskapslov for heterofile og homofile, og den ikke alt for tiltalende aversjonen mot «homofil praksis». Men skal jeg av den grunn nekte henne å uttrykke sine, for meg, arkaiske og reaksjonære holdninger og prøve å ta fra henne en ytringsfrihetspris? Nei, selvfølgelig ikke! Jeg ble oppriktig glad for at den kvinnelige filosofen fikk årets Fritt Ord-pris, fordi det har en verdi i seg selv å ha meningsmotstandere som henne.

På en artikulert og reflektert måte har Monsen målbåret en minoritets syn på de siste slagene i kampen om spørsmål som homofili, kvinnefrigjøring, seksualitet osv. Ja, hun er håpløs og gammeldags, og hun er mot det meste av det nye, men er det ikke flott å ha skriveføre mennesker som ikke i ett og alt slikker oss opp etter ryggen med korrekte holdninger?

Hva er det egentlig homsebevegelsen er redd for? Det er ingen tvil om at den allerede har vunnet kampen om sinnene og sannheten. Ikke minst via det fantastiske arbeidet Kim Friele og andre har gjort gjennom åreme, for først å kjempe for avkriminalisering av homoseksualitet, så standhaftig sørge for at vi, for jeg er selv homse, fikk de samme rettighetene som andre. Det er jo denne striden Friele ble tildelt samme pris for i 1978. Den gang tilhørte hun/vi minoriteten, og Monsens mørkemenn- og kvinner, majoriteten, men dette har snudd, lykkelandet er her!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men noen opposisjon mot oss skal vi altså ikke akseptere?!

Det er ikke vanskelige å like ulikhet man liker, men sann forståelse for andre, er å lære seg også å godta meninger og livsuttrykk man ikke har sansen for. Dette er et stort problem generelt i Norge, hvor vi ikke klarer å forstå at flere virkeligheter kan leve ved siden av hverandre. Og vi aksepterer i hvert fall ikke at noen trosser vår likhets- og rettferdighetssans. Kvinner og homoseksuelle skal, og det med stor S, ha samme rettigheter i reaksjonære kristne og muslimske miljøer som ellers i samfunnet.

At det selvfølgelig, dypest sett, er meningsløst å kreve dette av ekstreme dogmatikere, bryr vi oss ikke om. Her til lands har alle samme rettigheter over alt, og livene våre skal være like.

Smak på begrepet «Fritt Ord». Nina Karin Monsen har fått en pris som har dette navnet. Mange av de samme som gikk god for at det var riktig å trykke tegningene av Muhammed, er nå rasende for at hun har fått denne hederen. Jeg respekterer at Kim Friele ikke liker det, men samtidig er jeg glad for at det ennå er rom for den politisk ukorrekte ytringen i Norge. Å være opposisjonell i vår tid, er dessverre å være reaksjonær og dogmatisk. Leve den reaksjonære heltinnen Nina Karin Monsen.

Og gratulerer med prisen, jenta mi!

(PS Kim! I stedet for å levere tilbake de seksti tusen du fikk fra Fritt Ord, synes jeg heller at du og kjerringa de burde ta hurtigruteturen dere planla for pengene.)