En rein katastrofe

Carl I. Hagen klarte ikke å takle den krisen hans politiske vidunderbarn, ordfører Terje Søviknes, har skapt for Fremskrittspartiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KATASTROFEN rammet Fremskrittspartiet og partileder Carl I. Hagen med full tyngde i går. Det var nesten sjokkerende å se at partiformannen så seint som på sin pressekonferanse i går ettermiddag ikke hadde skjønt hva det var som hadde truffet ham og livsverket hans som en rambukk. Sammen med 1. nestleder Siv Jensen forsøkte partiformannen å slokke et politisk Tsjernobyl med salte tårer og halvjuridisk tåkelegging av krisen de skulle takle.

Det måtte en gjennomrystet John Alvheim til for å sette de riktige ordene på det som var skjedd. Han slo fast at 2. nestleder Terje Søviknes, Carl I. Hagens ektefødte politiske avlegger og vidundergutt, umiddelbart måtte trekke seg fra alle verv i partiet fordi han har hatt seksuell omgang med ei seksten år gammel jente som var delegat på landsmøtet i ungdomspartiet i fjor i Langesund. Der var Søviknes til stede som partiets nestleder. For Alvheim var dette avgjørende, og mer enn nok til å kreve Søviknes' avgang.

SÅ, I TV2-PROGRAMMET «TABLOID», der han for noen korte uker siden avviste alle rykter, fortalte Søviknes at han hadde hatt seksuell omgang med en beruset, 16 år gammel jente som han hadde tatt med seg fra et partiarrangement til et utested og tilbake på hotellet. «Dumt,» kalte Frp-politikeren sine handlinger. Han søkte i går bare permisjon fra vervet som nestleder i partiet. Han vil fortsette som ordfører i Os kommune og som førstekandidat for Frp ved stortingsvalget i Hordaland.

Denne helt utilstrekkelige situasjonsforståelsen forklarer antakelig hvorfor den øvrige ledelsen i Fremskrittspartiet i går framsto som både forvirret og handlingslammet.

JOHN ALVHEIM har selvsagt helt rett i sine konklusjoner, men det burde ha vært Carl I. Hagen som formulerte dem. Han misbrukte sjansen han hadde i går, og famlet slik han også gjorde under maktkampen med liberalistene i partiet i 1994.

På en overfylt pressekonferanse la partiledelsen fram en lang, ufokusert, skriftlig redegjørelse. Den tydet på at strategien på dette tidspunkt av den historiske dagen var å fortelle så lite som mulig, selv om Hagen beklaget og ba Cathrin Rustøen, som sa hun var blitt voldtatt av en tillitsmann i partiet, om unnskyldning. Nå sitter Jensen tilbake med formuleringen om at hun ba Rustøen «søke profesjonell hjelp». Både hun, Hagen og partiet formidler inntrykk av at de håpet saken skulle fordunste, og derfor lot være å rydde opp.

INGEN kan glede seg over å se andre mennesker ha det så vondt som nestleder Siv Jensen og Carl I. Hagen hadde det i går. Jensens tårefylte erkjennelse av at hun ikke har erfaring som krisepsykiater og ikke er i politikken for å takle krisesituasjoner som dette, er en ærlig sak. Men om ikke hun hadde kraft og åndsnærværelse til å råde Cathrin Rustøen til å gå til politiet med sin sak, burde Carl I. Hagen ha hatt det.

Nestleder Terje Søviknes står nå under etterforskning for voldtekt. Han er å betrakte som uskyldig inntil en domstol eventuelt har avsagt dom. Men det hindrer ikke partileder Carl I. Hagen i å ta stilling til det Søviknes fortalte ham «for en tid tilbake» om sine handlinger i Langesund.

I går var vi vitne til en nedsmelting av kjernen i Frp. Det var Carl I. Hagens kronprins som falt, partiets eneste ordfører som forvaltet utstillingsvinduet for partiets politikk: Os kommune. Selve forløperen på veien til regjeringsmakten som Hagen har siktet partiet inn mot etter valget til høsten. For å bli kvitt verstingene har han svidd av politisk kapital i samme tempo som en Concorde sluker flybensin. Terje Søviknes var den nye tid. I stedet var det Jan Simonsen som fikk stå i Dagsrevyen og kalle det maktmisbruk om en partitillitsmann har sex med en 16-åring på et landsmøte.

I dag virker det høyst usikkert om Carl I. Hagen kan gjenvinne sitt politiske fotfeste og føre en effektiv og troverdig valgkamp etter dette.