GLAD FOR Å BLI HUSKET: Da Thorbjørn Jagland kom til Europarådets Brusselkontor den 5. november i år, kom ambassadør Torbjørn Frøysnes kone med overraskelsesbursdagskake: - Det var jo en fin overraskelse. Jo eldre du blir, jo mer setter du pris på at noen husker deg. Det er sånn med barn og med gamlinger, sier Jagland. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
GLAD FOR Å BLI HUSKET: Da Thorbjørn Jagland kom til Europarådets Brusselkontor den 5. november i år, kom ambassadør Torbjørn Frøysnes kone med overraskelsesbursdagskake: - Det var jo en fin overraskelse. Jo eldre du blir, jo mer setter du pris på at noen husker deg. Det er sånn med barn og med gamlinger, sier Jagland. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

En reisende i fred

I snart 40 år har Thorbjørn Jagland (63) jobbet med det han liker aller best: Verden. Men han fristes også av tanken på å bli skikjørende pensjonist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL/LONDON (Dagbladet): Regnet pøser ned i Brussel sentrum. Skyene henger lavt og det er mørkt, til tross for at det er formiddag.

I andre etasje, i lokalene til den norske Europarådet-ambassaden, sitter Thorbjørn Jagland. Han blir intervjuet av nyhetsbyrået NTB.

På bordet foran ham står en halvspist Verdens beste-kake, og skåler med blåbær og bringebær. Den luftige kaka er laget av kona til Europarådets ambassadør til EU, Torbjørn Frøysnes' kone. For navnebror Jagland fyller 63 år denne høstdagen i november.

- Om det blir feiring? Nei, jeg har ikke tid. Jeg har ikke vært hjemme på bursdagen min på mange år, bortsett fra 60-årsdagen. Da hadde vi et stort party i Strasbourg, sier Jagland.

Jobber seint og tidlig Det er ikke bursdag som har Jaglands fokus denne dagen. 63-åringen skal i en høring i EU-parlamentet for å forklare hvorfor EU bør blir slutte seg til Europarådets menneskerettighetskonvensjon.

Så går turen videre med tog til de britiske øyene, der Jagland skal ha en middag med et medlem fra de britiske konservative. Dagen etter skal Jagland på høring i underhuset. Det har vært en massiv debatt i Storbritannia om fanger skal få stemmerett eller ikke.

Jagland er på balløya for å understreke at Storbritannia er forpliktet til å følge dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om dette.

- Churchill tok til orde for å danne organisasjonen, og nå vil mange i det konservative partiet ut. Jeg tror ikke det skjer, men vil fortelle om konsekvensene det vil få om de går ut, sier Jagland.

Jagland kunne ha vært en AFP-pensjonist, men prioriterer lange arbeidsdager over hele Europa. Det går i ett. Hans rådgivere hvisker at de må bytte på å følge Jagland rundt om i Europa, for at de får hvilt litt ut mellom slagene.

- Han har voldsom arbeidskapasitet. Men så har også Jagland gjort veldig mye for Europarådet. Han har et stort nettverk og har tatt med seg den politiske dimensjonen inn, sier Leyla Kayacik, rådgiver i menneskerettsspørsmål. Hun har vært ansatt i Europarådet i 15 år.

- Hvor mye av livet ditt tar jobben?

INGEN NETTMANN: Thorbjørn Jagland er en avisoman. Hver dag leser han New York Times, Financial Times, Frankfurter Allgeimene Zeitung og De Welt. - Jeg er veldig lite på nettet, men meldt meg inn på Facebook for å følge med på sønnene mine.
INGEN NETTMANN: Thorbjørn Jagland er en avisoman. Hver dag leser han New York Times, Financial Times, Frankfurter Allgeimene Zeitung og De Welt. - Jeg er veldig lite på nettet, men meldt meg inn på Facebook for å følge med på sønnene mine. Vis mer

- 80 prosent til jobben, kanskje? Men det varierer jo litt gjennom året, da. Sånn har det alltid vært. Har ikke de fleste det sånn? Lurer Jagland.

- Ingen Jagland-pris Her er to typiske arbeidsuker for sjefen i Europarådet: Uke 1: Besøk i Hellas, Jerevan i Armenia og Wien i Østerrike. Uke 2: Frankrike, Belgia, Storbritannia, Beograd og Montenegro.

- Europa er et stort kontinent, med mange tidsforskjeller, men jeg synes jo dette er interessant arbeid. Jeg har arbeidet med utenrikspolitikk i førti år snart, og mener jeg har ganske god oversikt over det som skjer i verden, sier Jagland.

Etter at Ap-politikeren ble komitéleder har fredsprisene, spesielt til Barack Obama og EU, fått kraftig kritikk. Onde tunger kaller dem bare «Jagland-prisene».

- Prisene har ikke kommet på grunn av meg. Jeg er mest møteleder og flagger aldri hva jeg går inn for før jeg har hørt hva de andre komitémedlemmene ønsker. Vi visste alle at prisen til Obama var et dristig valg, men for å skape fred må vi også ha realpolitikere. Politikere som står midt oppi politikken. Rendyrkede idealister uten flekker på hendene, og som alltid har stått for det riktige er viktige. Men fred skapes ikke bare med dem, sier Jagland.

Brandt og Obama Og viser til fredsprisen til Willy Brandt i 1971. Enormt kritisert i sin tid.

- Brandt og Obama fikk prisen for noe av det samme: For å få politikken over fra konfrontasjon til dialog. Den hatske tonen Brandt ble møtt med, er noe av det samme Obama blir møtt med, sier Jagland.

Han angrer ikke for prisen, selv om han ikke synes at Obama har kommet «veldig positivt» ut av overvåkningsskandalene den siste tida.

- Men vi ga ikke fredsprisen for det. Fredprisen gis ikke for hva fredsprisvinneren måtte finne på i framtiden eller hva som måtte komme fram på et seinere tidspunkt, sier Jagland.

Vil ha lidende idealister Like før offentliggjøringen av årets fredspris, ble den 16-årige pakistanske jenta Malala Yousafzai som oftest nevnt som årets vinner.

- Det kan jeg godt forstå. Hun er et forbilde og blir nok foreslått som Nobelpris-vinner i framtidige år. Folk liker å framheve idealistene, de som har risikert mye, lidd mye. og som har stått opp for noe på egen hånd. Men fred skapes ikke bare av enkeltpersoner. De er viktige, men vi også ha med oss realpolitikere og institusjoner. Det er veldig mange som er med på å skape fred, og i år synes vi det er viktig å folusere på nedrustning, sier Jagland.

- Men EU fikk prisen i fjor?

- Ja, men det var en litt annen type pris. Da ønsket komiteen å minne litt om situasjonen vi hadde i Europa, hva vi har fått til, og hvor viktig det er at vi tar vare på det, sier Jagland, og siterer Jean Monet: «Ingenting er mulig uten mennesker, men ingenting er varig uten institusjoner».

Vil gå mer på ski Som tidligere statsminister, partileder og utenriksminister kan 63-årige Jagland roe ned tempoet neste år. Da ender åremålsperiodene, både som generalsekretær i Europarådet og som leder for Nobelkomiteen.

PÅ FARTEN: Generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland reiser med tog fra Brüssel til London etter besøk i EU parlamentet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
PÅ FARTEN: Generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland reiser med tog fra Brüssel til London etter besøk i EU parlamentet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Det er jo ganske tiltrekkende å bli pensjonist, å ikke ha noe veldig fast å gå til. Å gå mer på ski og på fjellet, og å skrive memoarer, sier Jagland.

Planen var egentlig å begynne på boka etter endt periode som generalsekretær i Europarådet, i 2014.

- Boka tynger meg mer enn Nobelprisen på den måten at det å komme med de helt riktige ordene i sånne memoarer er veldig krevende, sier Jagland.

15. desember er siste frist for medlemslandene i Europarådet for å fremme mulige kandidater til stillingen som generalsekretær i Europarådet. Alt tyder på at de 47 medlemslandene vil la Thorbjørn Jagland ta en femårs åremålsperiode til, fra 2014.

- At jeg blir gjenvalgt i Europarådet er ingen selvfølge. Ingen har vært generalsekretær i to åremålsperioder, samtdig som det er nesten 700 parlamentarikere fra 47 land som skal gå til valg. Men hvis medlemslandene blir enige, har jeg sagt meg villig til å fortsette en periode til. Vi får se an, sier Jagland.