FRATATT STATSBORGERSKAP: Mahad Adib Mahamud (30) møter UDI i retten i februar. Han er en av dem som har blitt fratatt sitt statsborgerskap. Foto: Torun Støbakk 
FRATATT STATSBORGERSKAP: Mahad Adib Mahamud (30) møter UDI i retten i februar. Han er en av dem som har blitt fratatt sitt statsborgerskap. Foto: Torun Støbakk Vis mer

Advokat Arid Humlen om muligheten til å renvaske seg.

- En rettssikkerhets­messig katastrofe

Høyesterettsadvokaten er sterkt kritisk til rettssikkerheten i flere saker der UDI trekker tilbake norske statsborgerskap. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - En rettssikkerhetsmessig katastrofe.

Det er det advokat Arild Humlen kaller situasjonen en rekke personer har havnet i etter å ha blitt fratatt sitt norske statsborgerskap fordi UDI mener de løy om sin identitet da statsborgerskapet ble innvilget.

Saken aktualisert av historien til bioingeniør Mahad Adib Mahamud (30) som ble vist på TV2 nyhetene fredag.

Mahamud kom til Norge da han var 14 år, tok utdannelse, skaffet seg familie, og jobb på Ullevål sykehus.

UDI mener derimot at han løy om sitt opprinnelsesland. I fjor tok de fra ham statsborgerskapet.

Kan gjelde flere tusen

Mahamuds sak er en av flere der statsborgerskap trukket tilbake den siste tiden. UDI vurderer å gjøre det samme i cirka 500 saker.

- Det er et prosjekt som myndighetene har på gang. Staten sier man er i startgropen. Det kan dreie seg om tusenvis av mennesker etterhvert, sier Humlen som samarbeider blant annet med Den somaliske rettsvernforening.

Mahamud, som oppgir å være av somalisk opprinnelsen, representeres av en av Humlens kolleger, så Humlen understreker at han ikke uttaler seg om denne saken, men om det generelle bildet.

- Dårlig beviskvalitet

- Det er tre store problemer knyttet til det som nå skjer, som er svært alvorlig for rettssikkerhetsproblematikken, sier Humlen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener for det første at beviskvaliteten staten bygger på i mange av sakene er for dårlig, og har også tidligere i år skrevet om dette i en kommentar i Dagbladet.

-Jeg har sett gjennom mange saker og de er gjennomgående bygget på indirekte beviser. I noen av sakene er beviskvaliteten som staten bygger på skremmende dårlig, sier han.

Humlen er blant annet kritisk til utstrakt bruk av Facebook.

- Alle vet at det er en skryteplattform og sjekkearena der folk skyter på seg ting som en universitetsutdannelse. Det har ingen verdi, mener han.

Pengebevis

Et annet bevis som ofte bruke ifølge Humlen, er at personen i Norge har overført penger til andre deler av Somalia enn det de oppgir å komme fra, eller andre land.

- Det har vært krig i Somalia i 35 år. Folk har flyttet rundt på hele kontinentet. I tillegg sendes penger gjerne gjennom nettverk av klanstrukturer, der pengene overføres til personer et sted for deretter å videreføres, sier han, og mener at dette ikke kan brukes som bevis.

- I matematikken er det slik at jo flere usikkerheter regnestykket inneholder, jo mer usikkert blir svaret. Her er det motsatt. Jo flere usikkerheter, desto sterkere står konklusjonen. Når beviskvaliteten er så dårlig, er det ikke grunnlag for så sterke inngripende tilak, mener advokaten.

Hevnmotiv

Arild Humlen er også sterk kritisk til bruken av anonyme tips som utgangspunkt for flere saker.

Et anonymt tips var utgangspunktet blant annet for prosessen mot bioingeniøren Mahamud.

- Anonyme tips er i utgangspunktet problematisk, men ekstra ille i disse somalisakene, sier han, og viser til at Somalia er et land med historiske motsetninger, hvor svært mange konfliktlinjer følger klanslinjene.

- Det medfører at det er en del tips som er motivert ut i fra hevn. Dette viser at myndighetene ikke har noen forståelse for hvordan realitetene er, mener han.

Umulig å motbevise

Kanskje det verste, mener han imidlertid et muligheten de anklagede har til å legge fram motbevis.

- Det er den rettssikkerhetsmessige katastrofen. Det er umulig å føre motbevis når staten sier at vitner, fødselsattester og dokumenter fra Irak og Somalia kan en ikke stole på per se. Det samme gjelder vitner. Uansett motbevis, feies de til side som upålitelig, mener Humlen.

Han mener at alle i det somaliske miljøet nå føler seg utsatt, fordi bevisgrunnlaget i sakene er usikkert.

- Det rammer et stort miljø og alle er redde. Det fungerer ekstremt dårlig ut fra et integrasjonsperspektiv, sier han.

Ifølge Humlen blir rettssikkerheten til spesielt somalierne han representerer ytterligere svekket ved at de ikke har råd til å ta saken sin til domstolene.

-Dette er en ekstremt sårbar gruppe. Så sier en at vi må beskytte oss, vi beskytter oss ut i det uanstendige, mener han.

UDI: - Vi kjenner til forholdene

- Vi er klar over de uoversiktlige forholdene i Somalia som Humlen beskriver, men ofte ser vi at flere av de nye funnene peker i én og samme retning, skrev Hanne Jendal, avdelingsdirektør i UDI i et tilsvar til Humlens kommentar tidligere i uka.

Hun sier de det gjelder får god anledning til å forklare seg om saken.

- I asylsaker er ofte søkerens forklaring det viktigste beviset. Derfor må vi reagere når noen oppgir gale opplysninger for å få oppholdstillatelse. For at befolkningen skal ta imot asylsøkere på en god måte og ha tillit til asylsystemet, er det viktig at vi er strenge når vi avdekker at noen har bløffet seg til en slik rettighet, skriver hun.

- Hvis vi mottar tips fra privatpersoner, er vi klar over at dette kan komme fra personer med hevnmotiver eller være misforståelser. Derfor er det mange tips som ikke fører til noen aktivitet fra UDI, heter det også i tilsvaret.