Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

En riktig fusjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det verserer mange tall om hva fusjonen mellom DnB og NOR vil koste kundene fordi banken vil bli så dominerende at konkurransen blir satt ut av kraft. Mellom 60 og 70 prosent av befolkningen er kunder i DnB eller NOR. Derfor har altså Konkurransetilsynet signalisert at det ikke vil godkjenne sammenslåingen av de to bankene. Det norske bankmarkedet er rett og slett for lite for en storbank av DnB og NOR.
  • Mange bankanalytikere antar at fusjonskameratene vil finne en vei ut av dette slik at Konkurransetilsynet blir tilfreds. Fra politisk hold er det gitt utvetydige signaler om at det er ønskelig med en slik storbank også i Norge, en institusjon som kan måle seg med de største for øvrig i Norden. Etter at Fokus og Kreditkassen forsvant ut av landet som selvstendige enheter i strid med de politiske ønskene, er dette det siste forsøket på å imøtekomme næringslivets behov for banktjenester innenfor en nasjonal ramme.
  • Vi mener at slike hensyn bør tillegges vekt og har støttet fusjonen. Det er klart at sammenslutningen vil bli enorm i det norske markedet. På den annen side finnes det nå mange alternativer i det norske, nordiske og internasjonale markedet for øvrig til DnB-NOR både for vanlige bankkunder og forretningskunder. Hvis banken forsømmer sitt kundegrunnlag ved ikke å tilby konkurransedyktige priser på tjenestene, er det stadig mulig å bytte bank.
  • Alternativet til den fusjonen som er forhandlet fram, er antakelig at en utenlandsk bank snapper Gjensidige NOR. Det ville være et langt dårligere alternativ sett i et nasjonalt perspektiv. Det er rett nok ikke helt stuerent å ta slike hensyn under de rådende kapitalistiske vinder der penger og priser er alle tings mål. Men det går an å argumentere for en sterk norsk finansinstitusjon, og flertallet blant våre politikere gjør det. Vi er enige med dem. Et land som flyter over av penger, trenger en institusjon som kan formidle dem. Det er selvsagt mulig at dette vil koste noe, men i finansverdenen er også usikkerheten ved slike regnestykker en del av rammene det må handles innenfor.