En riktig lovendring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Justisminister Hanne Harlem sa i går at hun vil foreslå å endre injurieloven slik at den ikke lenger fungerer som et hinder for at kvinner anmelder voldtekt. Statsråden kom med sitt utspill etter at en voldtektsanmeldt mann vant fram i en injuriesak mot kvinnen som anmeldte ham og fortalte bekjente om saken også etter at den var henlagt av politiet. Tre av fire voldtektssaker blir henlagt. Denne praksis bidrar til at mange lar være å anmelde overgrep av frykt for at anmeldelse bare fører til økte belastninger. Dette svekker kvinners rettssikkerhet, slik vi tidligere har pekt på. «Taleforbudet» i dommen fra Sunnmøre trekker i samme retning.
  • Mannen gikk til injuriesak fordi kvinnen snakket med venninner om saken og navnga ham. Slik dagens injurielov er skrevet, må kvinnen bevise at injurien er sann. Hun måtte med andre ord føre bevis for en voldtekt som politiet henla som straffesak. Kvinnens advokat sier at retten la beviskravet nesten like høyt som i en straffesak, og at dette bidro til at mannen vant fram.
  • Mot denne bakgrunnen foreslår justisminister Harlem å endre injurieloven i den retning som ytringsfrihetskommisjonen har foreslått. Det vil i tilfelle bety at den som påstår noe i «aktsom god tro», ikke skal felles selv om det ikke kan føres bevis for den injurierende påstanden. I stedet må den som anlegger sak, bevise at påstanden er satt fram mot bedre vitende og kanskje også for å skade. Dette ligger nær prinsippet i den amerikanske injurielovgivningen der saksøker først må bevise at påstanden er faktisk feil, og deretter at den er satt fram i «ond hensikt».
  • Vi har tidligere gitt støtte til endringsforslaget fra ytringsfrihetskommisjonen, og mener at kjennelsen i Søre Sunnmøre herredsrett viser at kommisjonens forslag bygger på et riktigere rettsprinsipp enn dagens injurielov. Vi støtter justisministerens initiativ, men går ut fra at hun ikke tenker på å foreslå en ny injurielov etter dette prinsippet som bare skal gjelde for kvinner som snakker om sin voldtektssak.