En riktig utvikling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Agder lagmannsrett har fastsatt Storebrands erstatningsansvar overfor 21-årige Katrine Bråtane til ti millioner kroner. Storebrand var forsikringsselskapet for lastebilen som under en hasardiøs forbikjøring kjørte henne ned der hun som 11-årig jente red langs veien. Barnet ble slengt 30 meter, brakk nakken og ble lam fra halsen og ned. Men hun unngikk hodeskader og er i dag student ved Menighetsfakultetet i Oslo.
  • Forsikringsselskapet tilbød 250000 kroner i erstatning for ti år siden. Barnets foreldre avslo og brakte saken inn for retten. Der ligger saken fortsatt, siden forsikringsselskapet anker beløpets størrelse til Høyesterett. Når det likevel er gått så lang tid, er det greit at landets øverste domstol vurderer lagmannsrettens avgjørelse, siden den flytter grenser i norsk erstatningsrett.
  • Det som ikke er greit, er at forsikringsselskapet trenerer en erstatningssak slik at avgjørelsen tar mer enn ti år. Det er heller ikke greit at selskapet tilbyr en minimal sum som erstatning for tap av all førlighet fordi den skadete er et barn uten egen inntekt og som trafikkoffer blir velferdsstatens og de pårørendes ansvar. Vi håper at Høyesterett fastholder at avgjørelsen i lagmannsretten er en del av den rettsutviklingen vi aner konturene av, der forsikringen ikke bare skal dekke tap av inntekt, men også deler av kostnadene ved å gi den skadete maksimal livskvalitet ut over det offentlige ytelser dekker.
  • I Norge er det fagdommere som fastsetter erstatningenes størrelse, mens det i USA er juryen av lekfolk. Det har i noen tilfeller gitt absurde utslag i kombinasjon med en utfoldelsesfiendtlig utvikling mot det risikofrie samfunn. En del av bakgrunnen er at USA ikke er en velferdsstat med omfattende offentlige trygdeordninger. Vi ønsker ingen import av amerikanske tilstander i erstatningsretten, men vil at selskapenes mulighet til å trenere blir redusert, og at erstatningsbeløpene blir fastsatt i forhold til de reelle kostnadene knyttet til livskvalitet for den som har lidd skade.