En Røkke-sak

Det er på tide å kalle Tønne-saken ved sitt rette navn, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Snart fem år etter at Tore Tønne tok sitt liv er det få som husker hva saken egentlig handlet om. Det som er blitt stående igjen er navnet Tønne som et symbol på medieofferet, en mann som ble jaget i døden av en presse i flokk med denne avisa i spissen. Navnet blir stadig oftere misbrukt av maktpersoner som får medias ubehagelige flomlys på seg og føler seg uthengt. Det skal ikke mange kritiske overskrifter til før noen bruker «Tønne» som lynavleder. Man trenger ikke si mer enn navnet, av og til ikke en gang det. Det er nok å vise til at journalistikk kan få tragiske konsekvenser og straks tenker alle på Tønnes selvmord og at det kan skje igjen.

Det er lite håp om at den smakløse praksisen vil ta slutt, men når saken igjen dukker opp i offentligheten gjennom publiseringen av Kari Breirems bok «På BA-HR bakke – en varslers historie» er det en anledning til å se på saken igjen uten det emosjonelle slør som ble lagt over den etter Tønnes død. Breirem har hele tiden ment at dette er en Røkke-sak, ikke en Tønne-sak. Til syvende og sist handler den om de tette og skjulte båndene mellom næringsliv, politikere og embetsverk. Breirem måtte betale en høy pris for å pirke borti dem.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer