En samisk eksplosjon

Fin innføring i livsverket til den fremste samiske kunstneren i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Veiviseren» heter en samling artikler om Iver Jåks, som i tekst og bilder presenterer en frodig vevnad viet livsverket til denne kunstneren. Iver Jåks er trolig den fremste samiske billedkunstneren av i dag. Han er også en framtredende representant for samisk kultur, både gjennom sitt materialvalg, sine motiver, sine temaer, sin virksomhet som lærer og kulturarbeider, og som kunstner tilknyttet Universitetet i Tromsø. Han har virket som skribent, foredragsholder og som en markant og uredd debattant. Han har undervist ved videregående skoler, folkehøgskole, kunstskole og høgskole, og han har vært med på å utrede vilkårene for samiske kunstnere. Ikke minst har han arbeidet for å høyne kvaliteten på samisk husflid og kunsthåndverk.

Frodig tegner

Som kunstner har Jåks vist stor spennvidde, både i motivvalg og teknikker. Han har formet skulpturer i tre, bein, horn og skinn. Mange vil kanskje først og fremst framheve tegneren og fabelfortelleren. Morsomt, fantasirikt og levende har han illustrert en rekke barnebøker og skolebøker og har også mottatt departementets førstepremie for disse tegningene. Tegnestilen i hans Samisk-norsk lesebok minner langt på vei om Thorbjørn Egner, skriver Caroline Serck-Hansen, men seinere slipper han seg løs med en eksplosjon av farger som nærmest har en psykedelisk virkning som resultat. Men Jåks er også kjent for sine akvareller, kulltegninger, for sin grafikk og for sine relieffer og skulpturer.

I «Veiviseren» skriver Holger Kofoed informerende om hans erotiske tegninger som en vei mot frigjøring, og både som et oppgjør med og en erkjennelse av sine samiske røtter. Mannens erotikk er frosset fast i mønstre, den binder ham mer enn den frigjør. Den samiske læstadianske puritanismen virker i samme retning, mens den kvinnelige eros og gamle samiske tenkemåter kan virke frigjørende og forløsende.

Vårgudinnen

Selverkjennelsen spiller en sentral rolle for denne kunstneren, men også det politiske engasjementet, slik Harald Flor på en utmerket måte viser i sitt bidrag. Jåks var en av de norske billedkunstnerne som gjennom sin kunst protesterte mot den amerikanske krigføringen som for eksempel i serien «Homo Sapiens», der han viser det monstrøse og iskalde i den vestlige kultur.

Et av nøkkelverkene til Jåks er det over tre meter høye og sju meter lange betongrelieffet «Gudenes dans» ved De Samiske Samlinger i Karasjok. Relieffet er inspirert av figurene på de gamle sjamantrommene og har klare likhetstrekk med helleristninger. Utsmykningen framstiller flere skikkelser fra samisk mytologi. Også her er det erotiske sterkt til stede: Vårgudinnen rir på en gigantisk runebommehammer formet som en fallos.

Iver Jåks er langt på vei et samisk symbol, men mer enn det er han en moderne kunstner som hele tida har gått inn i sin tid. Denne boka demonstrerer at disse to hensynene utmerket godt kan forenes.

BOK: «Veiviseren» heter en samling artikler om Iver Jåks, som i tekst og bilder presenterer en frodig vevnad viet livsverket til denne kunstneren. Iver Jåks er trolig den fremste samiske billedkunstneren av i dag. Han er også en framtredende representant for samisk kultur, både gjennom sitt materialvalg, sine motiver, sine temaer, sin virksomhet som lærer og kulturarbeider, og som kunstner tilknyttet Universitetet i Tromsø. Han har virket som skribent, foredragsholder og som en markant og uredd debattant. Han har undervist ved videregående skoler, folkehøgskole, kunstskole og høgskole, og han har vært med på å utrede vilkårene for samiske kunstnere. Ikke minst har han arbeidet for å høyne kvaliteten på samisk husflid og kunsthåndverk.

Frodig tegner

Som kunstner har Jåks vist stor spennvidde, både i motivvalg og teknikker. Han har formet skulpturer i tre, bein, horn og skinn. Mange vil kanskje først og fremst framheve tegneren og fabelfortelleren. Morsomt, fantasirikt og levende har han illustrert en rekke barnebøker og skolebøker og har også mottatt departementets førstepremie for disse tegningene. Tegnestilen i hans Samisk-norsk lesebok minner langt på vei om Thorbjørn Egner, skriver Caroline Serck-Hansen, men seinere slipper han seg løs med en eksplosjon av farger som nærmest har en psykedelisk virkning som resultat. Men Jåks er også kjent for sine akvareller, kulltegninger, for sin grafikk og for sine relieffer og skulpturer.

I «Veiviseren» skriver Holger Kofoed informerende om hans erotiske tegninger som en vei mot frigjøring, og både som et oppgjør med og en erkjennelse av sine samiske røtter. Mannens erotikk er frosset fast i mønstre, den binder ham mer enn den frigjør. Den samiske læstadianske puritanismen virker i samme retning, mens den kvinnelige eros og gamle samiske tenkemåter kan virke frigjørende og forløsende.

Vårgudinnen

Selverkjennelsen spiller en sentral rolle for denne kunstneren, men også det politiske engasjementet, slik Harald Flor på en utmerket måte viser i sitt bidrag. Jåks var en av de norske billedkunstnerne som gjennom sin kunst protesterte mot den amerikanske krigføringen som for eksempel i serien «Homo Sapiens», der han viser det monstrøse og iskalde i den vestlige kultur.

Et av nøkkelverkene til Jåks er det over tre meter høye og sju meter lange betongrelieffet «Gudenes dans» ved De Samiske Samlinger i Karasjok. Relieffet er inspirert av figurene på de gamle sjamantrommene og har klare likhetstrekk med helleristninger. Utsmykningen framstiller flere skikkelser fra samisk mytologi. Også her er det erotiske sterkt til stede: Vårgudinnen rir på en gigantisk runebommehammer formet som en fallos.

Iver Jåks er langt på vei et samisk symbol, men mer enn det er han en moderne kunstner som hele tida har gått inn i sin tid. Denne boka demonstrerer at disse to hensynene utmerket godt kan forenes.