En sint gjest i påskefjellet

Er du blant dem som forlater byens folkemylder for å søke påskefjellets ro, risikerer du å bli overrasket. Fjellet inntas i år av horder av et myteomspunnet lite dyr: Det er lemenår igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis forskerne har regnet riktig, vil fjellets vidder igjen myldre av den lille, sky og illsinte gnageren.

Fantasifulle myter og legender har fulgt lemenen i hundrevis av år. For andre enn oss nordboere, som kanskje har møtt på en sint gnager på en tur i fjellet og har et jordnært forhold til skapningen, vekker ordet lemen bestemte assosiasjoner. Bilder av tusenvis av små dyr som kaster seg utfor et stup og styrter i bølgene som bryter mot foten av klippen, flimrer over netthinnen.

Regnet fra himmelen

Allerede i 1530 offentliggjorde geografen Zeigler i Strasbourg en utredning om hvordan lemen falt fra himmelen når det var uvær og om hvordan de døde i masser når vårgresset begynte å spire.

Lignende myter finnes i mange kulturer, blant annet hos samene i Norge. Ingen av dem har noen støtte i vitenskapen. Likevel er det ingen som har noen forklaring på hvorfor disse gnagerne med jevne mellomrom dukker opp i tusentall og så plutselig nærmest dør ut.

Sprekker av sinne

- Fenomenet er en stor utfordring, men forskerne vet ikke hvorfor det skjer, sier Nils Christian Stenseth, professor ved universitetet i Oslo og en av de ledende ekspertene på lemen.

- Hvis du er turist i fjellet vil du som regel aldri se lemen, men hvert tredje eller fjerde år er de overalt, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At lemenen kan hisse seg opp og bli så sint at den sprekker, er velkjent. Noen teorier går på at stress og aggressiv oppførsel forårsakes av «overbefolkning», matmangel og rovdyr.

Stenseth, som begynte å arbeide med lemen i 1970-åra, sier det nå er tendens blant forskerne til å enes om at det i hovedsak er rovdyra, som røyskatt og rovfugl, som tærer på lemenbestanden.

Rovdyr

Rovdyra lever godt på lemen i lemenår, noe som reduserer bestanden. Det fører til at rovdyra har vanskelig for å finne mat, de dør ut, og lemenen får mulighet til å formere seg igjen.

- Det er større enighet om slike teorier nå enn det har vært på 20 år, sier Stenseth.

Lemen finnes i Norge, Sverige, Finland, Sibir, arktisk Canada, Alaska og deler av Grønland. Den norske versjonen heter Lemmus lemmus og har svart hode med to gule dotter.

Lemenen formerer seg under snøen om vinteren. En hunn kan føde et nytt kull med mellom fire og sju avkom hver tredje uke.

Hvis du møter en på din vei i fjellet, er det ingen grunn til panikk. Lemenen oppsøker sjelden bråk, men den kan gi et stygt bitt hvis den blir sint nok.

NTB