- En skamplett i norsk historie

Jo Benkow (74) rister bedrøvet på hodet når han leser Dagbladets rystende avsløringer om stråleeksperimenter på åndssvake og sinnssyke på 1950- og 60-tallet. - Dette er en skam, sier den tidligere stortingspresidenten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Benkow mener det går ei linje fra samfunnets holdninger til psykisk utviklingshemmede etter krigen til dagens behandling av asylsøkere og flyktninger.

- Jeg beklager å måtte si det, men holdningene til funksjonshemmede i etterkrigsårene bygger på et tankegods som stammer fra kolonitida. Et nedarvet europeisk menneskesyn om å føle seg bedre, mer verdt, en slags rasemessig overlegenhet. Det ser dessverre ut til å være uutslettelige holdninger, sier Jo Benkow.

Skamplett

Veteranen var stortingsrepresentant i 28 år, fra 1965 til 1993. Han satt 12 år i sosialkomiteen, men er helt ukjent med at norske sykehus drev røntgenkastrering og andre former for eksperimentering på vergeløse mennesker.
- Jeg undrer meg på hvilke tanker de gjorde seg, de som satte i gang eksperimentene. Dette er grotesk. Alle må erkjenne det, forhåpentligvis også de som var med på disse avskyelige handlingene.

De som drev med eksperimentene var sikkert anstendige mennesker, som hadde en nedsatt etisk bevissthet i forhold til hva vi i dag har tilegnet oss. Samtidig er det feil å trekke inn Norges forhold til USA som en del av forklaringen. Her må vi ta ansvaret selv. Det mener jeg virkelig sterkt. Nå må alle som vet noe komme fram for å belyse denne skampletten i norsk historie.

Annenrangs

- Er du overrasket?

- Nei, egentlig ikke. Men jeg kan ikke tro at omfanget har vært stort. Men man kan aldri vite lenger, det faller jo stadig skjelett ut av skapet. Mange har funnet selvtrøst i å rangere noen mennesker som annenrangs. Behandlingen av psykisk utviklingshemmede i etterkrigsårene, slik Dagbladet nå har dokumentert, bygger på det samme tankegodset som gir seg utslag i dagens brutale behandling av asylsøkere og flyktninger.

- Heldigvis har samfunnet endret syn på funksjonshemmedes menneskeverd, påpeker Jo Benkow.
- Da jeg kom inn i sosialkomiteen som nyvalgt stortingsrepresentant i 1965, hadde funksjonshemmede et slags sekundastempel. Etter hvert er holdningen snudd. Det er ikke opp til noen av oss å bedømme andre menneskers verdighet, uansett hvor ynkelige og usle vi måtte synes at de er. Alle individer har lik rett uansett. Det innebærer også retten til å være annerledes, sier Jo Benkow.

RYSTET: Jo Benkow reagerer med avsky på Dagbladets avsløringer om røntgenkastrering av åndssvake i etterkrigsårene.