Viser hvordan regjeringen har nedprioritert velferd, mener AP:

- En skandale

At pårørende må ta støyten for dårlig eldreomsorg, er en skandale, mener Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.

SKANDALØS ELDREPOLITIKK: Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, dundrer løs mot regjeringens eldrepolitikk .
Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SKANDALØS ELDREPOLITIKK: Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, dundrer løs mot regjeringens eldrepolitikk . Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

«Den nye kvinnefella» kaller lederen av Pårørendealliansen, Anita Vatland, regjeringens eldreomsorgspolitikk i en artikkel i Dagbladet forrige uke.

Hun mener strategien med at pleietrengende eldre skal bo hjemme lengst mulig, har vist seg å innebære en belastning på de pårørende som først og fremst går ut over kvinner.

I Arbeiderpartiet mener de at regjeringens pårørendepolitikk totalt sett er oppsiktsvekkende skral:

- Det er en skandale at ansvaret for eldreomsorgen blir løftet over på pårørende, sier helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

- Pårørende kan ikke bli en erstatning for et godt omsorgstilbud, og særlig eldreomsorgen viser hvordan regjeringen har nedprioritert den offentlige velferden, legger Kjerkol til.

Må gå på jobb med god samvittighet

Arbeiderpartiet mener et godt utbygd velferdstilbud, er den eneste medisinen som hjelper, hvis vi skal unngå at eldrepolitikken blir et tilbakeslag for likestillingen

- Kvinner må kunne gå på jobb med god samvittighet, vel vitende om at foreldre får et trygt tilbud. Jeg tror kvinner fort tar ansvar, hvis de ser at hjemmetjenesten eller botilbudet ikke er godt nok. Forskjellsbehandling på grunn av kjønn skjer over alt, men de færreste gjør det bevisst. Derfor må kommunene ha oversikt, slik at de kan korrigere at tilbudet blir en kvinnefelle, mener Kjerkol. Hun etterlyser mer fleksible løsninger i eldreomsorgen.

Henger bakpå

I en e-post til Dagbladet skriver Listhaug at det fortsatt er et stykke igjen å gå før kvinner og menn bidrar like mye overfor sine eldre.

Hun påpeker at menn er like egnet til å ta vare på sine nærmeste som kvinner.

- Jeg tror det er viktig at helsepersonell ikke har andre forventninger til mannlige pårørende enn til kvinner, skriver eldreminister Sylvi Listhaug.

Forsker Heidi Gautun, som Dagbladet tidligere har intervjuet, mener at vi trenger en helt ny eldrepolitikk, hvor det blant annet følger med økonomiske støtteordninger for dem som tar seg av sine eldre, dersom vi skal klare å håndtere den demografiske utviklingen.

Gautun ønsker en diskusjon om betalte korttids- og langtidspermisjonsordninger i eldreomsorg, noe lignende de rettigheter småbarnsforeldre har.

- Dette er ordninger folk benytter seg av uavhengig av utdanning og inntekt. Og man taper ikke inntekt, understreker forskeren.

Hun påpeker at flere land i Europa har erfart at ordninger med kontantytelser, fører til at det er lavt utdannede kvinner som bruker disse. Det er de som generelt har størst risiko for å ryke ut av arbeidslivet.

I dag kan pårørende få pleiepenger (barn under 18 år) eller omsorgsstønad dersom et familiemedlem trenger mye hjelp i hverdagen over tid. Definisjonen av «mye hjelp» er opp til kommunen og i realiteten en skjønnsvurdering.

Ikke flere stønader

På spørsmål fra Dagbladet om hvorvidt eldreministeren har planer om å innføre ordninger som kompenserer pårørende som avlaster hjemmetjenesten og -sykepleien, svarer Listhaug at det allerede finnes økonomiske støtteordninger for personer med tunge omsorgsoppgaver.

NOK STØNADER: Sylvi Listhaug mener støtteordningene for pårørende er gode. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NOK STØNADER: Sylvi Listhaug mener støtteordningene for pårørende er gode. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Denne ordningen gjør det mulig for pårørende å opprettholde støtten til sine nærmeste. Regjeringen har gjort mye for å bedre situasjonen til de pårørende, og jobber fortsatt aktivt med dette, skriver Listhaug som understreker at regjeringen har endret loven slik at kommunene har fått plikt til å tilby pårørende støtte.

Hun viser til en lovendring i 2018, som tydeliggjorde kommunens ansvar for å tilby støtte til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Kommunene fikk en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av de pårørendes behov, og tilby pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, veiledning og opplæring. Slik skulle man sikre at kommunens helse- og omsorgstilbud også ivaretar pårørende.

- Dette er viktig for alle med krevende omsorgsoppgaver, men det er også viktig for den syke å vite at de nærmeste får støtte og hjelp til å mestre hverdagen, skriver Listhaug til Dagbladet.

Svart belte i logistikk

Kjerkol mener informasjon om hvilke rettigheter pårørende faktisk har ikke er tilgjengelig nok:

- Mange opplever nok at de må ha svart belte i logistikk og etterforskning for å greie å orientere seg i hjelpetilbudet. Det burde vært slik at systemet tok seg av koordineringen av tjenester opp mot behov.

Arbeiderpartiet er uenig med Listhaug i at regjeringen har gjort mye for å bedre situasjonen til de pårørende. Første forutsetning for at «hjemme lengst mulig»-politikken skal lykkes, er at kommunene har nok penger til å bygge ut botilbud for eldre og får anledning til «å ansette flere hender», mener Kjerkol.

- I Oslo var høyresiden mot en moderat eiendomsskatt, men det har faktisk bidratt til å finansiere et løft på 500 årsverk i hjemmetjenesten. Også i statsbudsjettet ser vi at høyresiden ikke blir med på å gi 3,5 milliarder mer til kommunene.

Kjerkol påpeker at tilskuddsordningen til dagaktiviteter for eldre med demens, som ble innført i 2012, kuttes fra neste år. Det betyr at samtidig som det fra 2020 blir obligatorisk for kommunene å tilby hjemmeboende eldre med demens et dagtilbud, så går finansieringen over fylkeskommunenes budsjett.

Eldreomsorg i valgkamp

Kjerkol kritiserer regjeringens politikk etter å ha lest Dagbladets artikler om eldreomsorgen i serien «Alle skal hjem». Men artiklene er mye basert på situasjonen i Oslo, der de rødgrønne har makten. Konfrontert med dette, svarer Kjerkol i en epost:

«Eldreomsorgen er en omfattende skute å vende».

Hun viser til at Høyre og FRP hadde styrt byen i 20 år da Arbeiderpartiet tok over makta i Oslo i 2015. Hun oppsummerer Arbeiderpartiets arbeid for bedre eldreomsorg i hovedstaden slik: «Å fjerne stoppeklokkene i hjemmetjenesten, å bygge nye og ulike typer eldreboliger, å få flere hender og hoder inn i hjemmetjenesten».

Ny pårørendestrategi

Sylvi Listhaug er ikke nådig i sin tilbakemelding til Kjerkol:

- Ap bommer fullstendig med sin kritikk. Regjeringen har styrket kommunenes økonomi og tatt flere viktige grep for å gi pårørende bedre støtte og oppfølging, blant annet lovendringer. Men vi er ikke i mål, og vi vil i løpet av året legge frem en egen pårørendestrategi. Vi ser at Ap i Oslo har lagt ned 400 sykehjemsplasser etter at de tok over i 2015. Jeg frykter at denne politikken fører til at eldre kan presses til å bo hjemme, og at mange pårørende utsettes for store belastninger.

Listhaug understreker at hun ser pårørende som en svært viktig ressurs, som må tas vare på.

- Mange pårørende sliter seg helt ut, og får ikke god nok hjelp og støtte i dag, skriver hun, og opplyser at arbeidet med pårørendestrategien involverer flere departementer, for å sikre at de pårørendes situasjon får et helhetlig fokus.