En skygge av seg selv

Katastrofevalg. Tvil om partiets berettigelse. Nervekrig om smuler i statsbudsjettet. Selvransakelse og lederjakt. Fritt fall på meningsmålingene. Høyres første 100 dager i skyggen av Bondevik-regjeringens suksess har avdekket et parti i skyggen av seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det var så stille at man kunne høre en slipsnål falle, rapporterte Dagbladet fra Høyres valgvake.

Formuleringen var ikke bare myntet på partimedlemmenes properhet i klesveien. Den fanger også inn at Høyre nå framstår som et parti som ikke har klart å henge helt med i tida.

Flere tunge stunder skulle komme.

Da partiets sentralstyre møttes i Oslo 23. september - falt det på samme dag som bisettelsen av partiets tidligere leder Jan P. Syse.

Før sentralstyret gikk til Uranienborg kirke, hadde Jan Petersen foreslått å nedsette et evalueringsutvalg. Mens Bondevik allerede hadde bestemt seg for en verdikommisjon, følte Petersen behov for en havarikommisjon.
- Det ble en meget spesiell dag, sier Høyres generalsekretær Eirik H. Moen.

Noen havarikommisjon ble det ikke. Sentralstyret ble enige om å se framover i stedet. Det ble vedtatt å nedsette et såkalt planutvalg som skulle legge grunnlaget for å fornye og gjenreise Høyre. En omfattende selvransakelse ble påbegynt.

Tom trussel

Før dette hadde Jan Petersen allerede valgnatta måttet innrømme at hans varslede mord på sentrumsregjeringen på dens tiltredelseserklæring, var en tom trussel. I stedet stilte Høyre betingelser for å støtte sentrumskameratene.

Den store styrkeprøven kom i forhandlingene om statsbudsjettet.
Et offensivt Frp hjalp sent-rumspartiene så godt det kunne med å sette Høyre i klemma. Etter en nervekrig som gjaldt forholdsvis beskjedne beløp, men mye prestisje, klarte en kamplysten gruppeledelse i Høyre å presse Bondevik til å fjerne forslaget om økt toppskatt og trygdeavgift, til sammen ca. 1 milliard. Høyre hadde fått den minimumsuttellingen partiet trengte.

Lederkrise

I tur og orden trakk begge nestlederne seg. Dermed var starten gått for alle Høyre-folks favoritt-jakt, lederjakt i partiet.

Lederkrisa toppet seg da TV2 om kvelden 13. januar meldte at det er misnøye og ulmende opprør mot Petersen i Høyres stortingsgruppe.
Det påståtte opprøret viste seg neste dag å være politisk amatøreri, iscenesatt fra gruppas bakre benker. Men mange merket seg at Per-Kristian Foss i påfallende grad lot være å forhindre at stemningen for et lederskifte ble testet. Petersen fjernet all tvil om at han tar gjenvalg, og varslet at han skal bli tøffere og tydeligere i sin ledelse.

Petersens autoritet er ikke patent. Da han isolerte seg for å bli ferdig med foredraget han skulle holde på partikonferansen om selvransakelse og veien framover, danset både mus og større dyr på bordene.

Inge Lønning, som slett ikke er noen mus, men partiets verbale tungvekter og politiske fritenker, argumenterte i avisintervjuer for delt ledermodell i partiet trass i at Petersen hadde avfeid problemstillingen som uaktuell.

I tillegg tok Lønning til orde for at Høyre må inn i Bondevik-regjeringen snarest mulig. Tanken fenget. Fantastiske uttalelser som at «Høyre vil ikke gjøre krav på statsministeren», ble brakt til torgs. Petersen ble nærmest forsøkt skjøvet fram til regjeringsdøra av sine egne.

Oppgjør

Tøvet varte helt til Kjell Magne Bondevik gikk i Dagsrevy-studio mandag. Han viste ingen nåde. Bondevik har ikke bruk for Petersen og hans forvirrede flokk i regjeringsbygget.

Med et syrlig smil smelte Bondevik regjeringsdøra så å si midt i fjeset på det rettskafne pliktmennesket fra Oppegård.
På Høyres felleskonferanse ble det rapportert om bred og konstruktiv enighet. Partiet må bli tydeligere både i sin politikk og sitt budskap, det må ta tak i problemene i tida, bli mer offensivt og mindre avventende og sedat, lyder rådene fra planutvalget. Og så må det tas et oppgjør med Frp.

Men det vil ikke Oslo-partiet. Og da Jan Petersen, som ikke liker ordet «oppgjør», forsøkte å gå opp grensa mot Frp i en TV-debatt denne uka, svarte Carl I. Hagen slik:

- Jeg forstår ikke hva du mener, og det tror jeg ikke velgerne gjør heller...