En slurk fra døden

«Marius» visste ikke at det var GHB-dop i spriten han drakk. Hadde han tatt en slurk til, hadde det betydd døden for 18-åringen fra Oslo vest. Nå advarer han andre ungdommer mot GHB, som for to uker siden ble oppført på lista over ulovlig dop.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Militærgutta «Marius» møtte på toget fra Bergen til Oslo, var en barsk gjeng. Det var av dem han fikk tilbud om en slurk sprit. «Marius» takket ja.

Hjem fra skoletur

- Vi hadde vært på skoletur, forteller «Marius».

Fortsatt sitter episoden som spikret i den unge kroppen. Frykten har ikke sluppet taket.

- I en uke hadde vi klatret i fjellet og på isbreer på Vestlandet. Nå var vi lei og skulle hjem til Oslo. Vi hadde ikke plassbilletter og havnet i røykekupeen.

- Det var faktisk hyggelig da en gjeng soldater bød noen av oss på ei flaske øl. Vi takket ja, tok imot, og kom i prat. Etter hvert dukket det opp en flaske med hva vi trodde var hjemmelaget sprit. Det hadde en helt spesiell bismak.

«Marius» tok et par- tre slurker.

- Etter hvert tok soldatene helt av. En svær CD-spiller ble tatt fram, og det ble dansing, hoiing og mye styr i togkupeen. Selv merket jeg ingen ting til det jeg hadde drukket mens jeg satt på toget. Da vi nærmet oss Oslo, fortalte en av soldatene at det var et slags legemiddel i spriten, men at det ikke var farlig. Jeg tenkte ikke noe mer på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uvirkelig

I Oslo dro «Marius», og et par kamerater han spiller i band med, til et musikkstudio. Da musikken ble satt på, startet helvetet for «Marius».

- Plutselig skjedde det noe. Det var akkurat som om musikken tok tak i meg, trengte seg inn i meg og forsterket rusen. Etter hvert tok den fullstendig styringen. Det var umulig å samle tankene. Jeg forsvant inn i en skog, hvor jeg løp etter musikken. Greinene ga gjenklang da de traff kroppen. Like etterpå var jeg inne i et mørkeblått rom med lyse skikkelser. Det var mennesker overalt, men jeg kunne ikke se dem. Jeg følte ingen ting. Alt var bare helt uvirkelig. Det verste av alt var at det ikke var ubehagelig.

Det «Marius» ikke visste, var at han da lå i kramper på gulvet. Som om han hadde et epileptisk anfall.

- I ettertid har jeg blitt fortalt at jeg delvis gulpet, delvis spydde, holdt på å svelge tunga flere ganger og slo hodet mot betonggulvet. Jeg lå med åpne øyne og stirret ut i lufta uten å kunne feste blikket. Etter hvert ble jeg liggende bevisstløs på gulvet. Jeg lå i koma i en halv time.

Nær døden

18-åringens kamerater ringte skrekkslagne etter ambulanse, og i full fart ble «Marius» kjørt til Ullevål sykehus.

- Jeg hørte noen rope navnet mitt. Jeg våknet og så inn i øynene på et team av leger. Jeg hadde slanger over hele kroppen og følte meg forferdelig. Da skjønte jeg at det var alvor.

- En av legene fortalte meg at dersom jeg hadde kommet fem minutter seinere, eller kanskje bare drukket en slurk til, ville jeg aldri ha overlevd.

Kunne blitt drapsmenn

«Marius» har tenkt mye på soldatene som ga ham dopet uten å si ifra. De kunne ha blitt ufrivillige drapsmenn. Først ville «Marius» spore dem opp, men det har han slått fra seg.

- Å vite at jeg var fem minutter fra døden, får meg til å grøsse.

Hendelsen har fått «Marius» til å tenke på livet på en litt annen måte. Den har gitt ham både en ny frykt og en ny respekt for livet.

- Selv var jeg ganske sliten da jeg tok slurkene, og etter hva jeg hører, reagerer folk forskjellig på dopet. Jeg hadde flaks og ble reddet. Det er ikke sikkert alle har det, sier 18-åringen med en klar oppfordring til de unge:

- Hold dere unna GHB!

Bevisstløs i fire timer

Avdelingsoverlege Gudmund Nordby ved akuttmottaket på Ullevål sykehus tok imot «Marius» da han ble brakt til sykehuset.

- Han var bevisstløs og hadde svært dårlig pust. Det fins ingenmotgift. Da sier det seg selv at situasjonen er kritisk for dem som får i seg GHB. Det eneste vi kan gjøre er å åpne luftveiene, sørge for å gjenopprette riktig blodtrykk og håpe at kroppen selv klarer å kvitte seg med stoffet. Det gjør den ikke alltid, dessverre, sier Nordby.

«Marius» kom ikke til bevissthet før etter fire timer.

Nordby berømmer «Marius» for at han forteller offentligheten sin historie:

- GHB er så farlig at det er viktig for ungdom å forstå konsekvensen av å bruke det. Noen ganger kan det gå bra å drikke et par korker med GHB, neste gang kan inntak av en halv kork få katastrofale følger. Stoffets uforutsigbarhet gjør det spesielt farlig, sier Nordby.