En smakssak

Hvem lurer egentlig hvem?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forlegger Arve Juritzen er sjokkert over Kulturrådets nulling av Odd Nerdrums bok «Slik lurer vi hverandre».

Forleggeren har egenhendig finansiert utsendelse av tusen bøker til norske folkebibliotek, i den tro at boka ville falle innunder innkjøpsordningen.

Mari Fines i Kulturrådet opplyser at seks innsiktsfulle personer har lest og vurdert boka. De mener Nerdrums bok er for lite gjennomarbeidet eller engasjerende som scenetekst.

En indignert Juritzen mener på sin side boka er avansert og full av symbolikk. Han uttaler: «Det som sjokkerer meg er at Odd Nerdrum er et null i norsk kulturliv».

HVEM BESTEMMER HVA som er kunst? Hvor pekes det fra? Disse spørsmålene har vært sentrale for eksilkunstneren Odd Nerdrum. Når kulturrådet nå nuller hans siste bok, illustrerer de bare Nerdrums poeng.

Nerdrum har alltid vært flink til å spille den misforståtte kunstner. Slik får han fortsette å stå utenfor kunstinstitusjonen. Nerdrum lever tross alt av å ikke bli anerkjent av etablissementet, men være elsket av folket.

ODD NERDRUM er imidlertid ikke noe null i norsk kulturliv, slik Juritzen uttaler. Ikke bare går bildene hans under hammeren for over millionen, han er stadig gjenstand for dyptgående analyser og diskusjoner i det kulturelle og akademiske feltet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et såkalt null er en person folk knapt enser. Alle har en mening og et forhold til Nerdrum. Det er en kjent antakelse at kunstneren selv har søkt seg til kitsch, fordi det står utenfor kunstinstitusjonenes maktsystem. Dermed unndrar han seg dets smaksdomene, eller måte å peke ut noe som kunst på. Som kunstsosiolog Dag Solhjell har påpekt: «Kitsch er noe smakløst og derfor uten smak – og utenfor smakspolitiets rekkevidde, slik Nerdrum synes å se det». Denne genistreken fra Nerdrum har over tid vakt like mye anerkjennelse som forargelse. For som kunstprofessor Siri Meyer sier: Man kan ikke se noe, før man ser det som noe.

DET ER DERFOR helt etter boka at Nerdrum gir ut sine tekster på nettopp Juritzen forlag, som vel også foreløpig befinner seg i randsonen av den litterære institusjonen. Ikke uventet tangerer også Nerdrums siste bok dette kulturkritiske temaet.

Den handler blant annet om kunstneren Alex Borge, som settes under press fra alle hold – om å male mer avantgardistisk, bruke tid på pressen, ta i bruk andre farger etc. Med andre ord: Bli mer tilpasningsdyktig. Et press Nerdrum selv må ha følt på før han brøt ut for godt. Fortjener boka å bli nullet? Jeg er usikker. Kanskje fordi jeg tross alt har lest bøker av ringere litterær kvalitet, som har blitt innkjøpt.

SELV HAR JURITZEN sørget for at Nerdrum nå befinner seg i det gunstige krysspunktet både innenfor og utenfor. Nerdrum er funnet for lett av kulturrådet, men hans siste bok står like fullt trygt plassert rundt omkring i norske bibliotek. I de ressursfattige folkebibliotekene kastes neppe en gave med en samlet prislapp på 200 000 fra rike onkel Juritzen forlag.

Slik har Juritzen, mot bedre vitende får en vel si, bidratt med en utmerket kulturpolitisk handling. Ingen studenter vil ta skade av å lese boka. Selv fant jeg Nerdrum rygg i rygg med den fine lyrikeren Åse-Marie Nesse på Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er vel det man må kunne kalle godt selskap. Men igjen, her er det jo jeg som peker, vil Nerdrum si.